Herold

PFU konkluderte med at Røyken og Hurums Avis ikke oppfylte kravet til samtidig imøtegåelse i omtale av en varslingssak. Den anklagede rektoren fikk ikke mulighet til å svare på alle de sterke beskyldningene som avisen publiserte, og gjengivelsen av svaret hans var heller ikke tilstrekkelig. Manglende imøtegåelse førte også til brudd på opplysningskontrollen.

Røyken og Hurums Avis (RHA) publiserte i oktober 2025 syv artikler om en varslingssak mot rektor ved Slemmestad ungdomsskole, der det siste varselet hadde kommet i januar 2024. Avisen omtalte flere påstander fra varselet, varslingssakens historikk og varslingsrådets behandling av den. Seks tidligere og nåværende ansatte ble intervjuet av avisen.

Klagers syn:

Klager er to avdelingsledere ved Slemmestad ungdomsskole, med samtykke fra den omtalte rektoren. De anførte at det er i offentlighetens interesse at pressen omtaler varslingssaker, men at RHAs dekning manglet balanse, saklighet, kildekritikk og omtanke. Slik klagerne så det, skapte dekningen en urimelig belastning for en identifiserbar person som er bundet av taushetsplikt, og som derfor ikke kan imøtegå eller korrigere påstander på lik linje med andre kilder. Klagerne pekte på at den første og mest toneangivende saken var bygget på én parts fremstilling, uten at sentrale opplysninger fra kommunen, rektor og varslingsrådet ble vektlagt. Rektors svar ble gjengitt i en egen artikkel. Videre fremholdt klagerne at rektor ikke fikk samtidig imøtegåelse av konkrete, sterke beskyldninger som avisen publiserte, utover ti spørsmål fra journalisten som avisen presenterte som tjue. Klagerne pekte også på at RHA opprettholdt et inntrykk av at det var avdekket kritikkverdige forhold, uten tydelig å formidle varslingsrådets konklusjon fra 2024, om at det ikke fantes tilstrekkelige holdepunkter for noe slikt.

Mediets syn:

Røyken og Hurums Avis (RHA) beklaget at redaksjonen bare hadde oversendt rektor ti spørsmål, men presentert det som tjue. Avisen opplyste at den rettet opp i dette da den mottok klagers replikk. RHA avviste for øvrig brudd på god presseskikk, og mente å ha balansert hensynet til varslere, rektor og kommune opp mot allmennhetens informasjonsbehov på en forsvarlig måte. Slik RHA så det, ligger det i samfunnsoppdraget å kontrollere makt, også i interne prosesser og konklusjoner. En intern konklusjon om «ingen brudd», skal ikke frata pressen retten til å ettergå konklusjonen og rapportere om varslernes opplevelser, fremholdt avisen. Den anførte videre at den ikke bare baserte dekningen på varslerne, deres varsler og uttalelser, man at den også hadde intervjuet kommunen som skoleeier og rektor selv. Både kommunen og rektor ble kontaktet i forkant av publisering, fikk flere dager på å svare og svarene ble publisert i egne artikler, oppga avisen. At beskyldninger ble forelagt rektor som spørsmål, er en legitim journalistisk metode for å konkretisere anklager, anførte RHA, som la til grunn at rektor kjente godt til innholdet i varslene. Avisen mente at rektors taushetsplikt ikke kunne føre til at pressen skulle avstå fra å omtale en sak.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Røyken og Hurums Avis (RHA) var i sin rett til å omtale varslingssaken mot rektor og behandlingen av den i varslingsrådet, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4, om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet.

Utvalget merker seg at klager anfører brudd på flere punkter i VVP og påpeker at alle er vurdert, men at bare de mest sentrale presseetiske problemstillingene blir gjennomgått her.

Måtte akseptere identifiseringsgrad

VVP 4.7 pålegger mediene å være varsomme med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Utvalget merker seg at rektor ikke ble identifisert med navn eller bilde, men at han ble indirekte identifisert gjennom opplysningene om at han er rektor ved en navngitt ungdomsskole. Gitt rektors stilling og at omtalen omhandler hvordan han har utøvd rollen sin, mener PFU at han måtte akseptere denne identifiseringsgraden.

Utvalget forstår imidlertid at det er belastende å bli indirekte identifisert i forbindelse med en varslingssak. Når varslingssaken også er avsluttet av et varslingsråd som har konkludert med at det ikke fantes tilstrekkelige holdepunkter for å konstatere at det foreligger kritikkverdige forhold, forstår utvalget at det også kan oppleves urimelig.

Viktig kontrollfunksjon

PFU understreker likevel at mediene må kunne undersøke saker som anses som avsluttet, og at denne kontrollfunksjonen er viktig for offentligheten. Presseetikken er heller ikke ment å verne mot omtale som kan oppleves ubehagelig, men den skal sikre en rettferdig behandling.

Det innebærer blant annet at omtalte ikke utsettes for unødig belastning, at det som publiseres skal være korrekt og at den som får sterke beskyldninger rettet mot seg, får mulighet til å forsvare seg mot disse i samme publisering.

Ikke forelagt alle sterke beskyldninger

I hovedartikkelen om selve varslingssaken, presenteres innhold fra varselet og flere av varsleres syn. PFU merker seg at RHA la til grunn at rektor var godt kjent med innholdet i varslene. Utvalget understreker imidlertid at det er mediets eget ansvar å sørge for at den som utsettes for beskyldninger som utløser samtidig imøtegåelse, blir forelagt alle disse før publisering, jf. VVP 4.14. Det kan PFU ikke se at avisen har gjort i dette tilfellet. Påstander i artikkelen om at varslerne fryktet gjengjeldelse og represalier, at ansatte skal ha fått munnkurv, at flere opplevde rektor som truende, at han kom med stygge og nedlatende kommentarer om elever, foreldre og kollegaer og at han skal ha brukt alle knep for å bli kvitt en ansatt, ble ikke forelagt rektor.

Manglende samtidighet

Før publiseringen av artikkelen, sendte avisen ti spørsmål til rektor, og utvalget merker seg at svaret ble publisert i en egen artikkel. Slik PFU ser det, var det i dette tilfellet ikke tilstrekkelig å legge inn en «Les mer»-henvisning til artikkelen med rektors svar, for å oppfylle kravet til samtidig imøtegåelse. Som PFU har påpekt tidligere må imøtegåelsen gjengis på samme sted for at den skal innfri kravet om samtidighet. Rektors syn på saken skulle derfor kommet tydeligere frem i publiseringen der beskyldningene mot ham ble omtalt.

Manglende imøtegåelse

Også i en oppfølgende artikkel med uttalelser fra en varslingsekspert, ble det fremmet sterke beskyldninger mot rektor. Varslingseksperten uttalte blant annet at det var «klare indikasjoner på et arbeidsmiljø som tenderer mot uforsvarlighet» og at hun mener «det foreligger kritikkverdige forhold, og da snakker man også om at det er brudd på etiske retningslinjer». Utvalget merker seg at advokaten her gikk mot varslingsrådets konklusjon i 2024, og det fremgår verken av saken eller klagebehandlingen at dette ble forelagt rektor for samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Egnet til å gi et misvisende inntrykk

Utvalget merker seg at klager anfører at rektors taushetsplikt ikke gjorde det mulig å kommentere konkrete påstander, og at imøtegåelsen dermed uansett ikke blir reell. PFU mener at rektors taushetsplikt ikke kan hindre omtale av forhold som er av allmenn interesse, men påpeker samtidig at redaksjonen må ta hensyn til dette i det journalistiske arbeidet.

VVP 3.2 pålegger mediene å kontrollere at opplysninger som publiseres er korrekte. Det er også god presseskikk å tilstrebe kildebredde. Intensjonen er at publikum skal få presentert en så riktig fremstilling som mulig. Utvalget merker seg at varslingsrådets konklusjon ble gjengitt i en faktaboks mot slutten av hovedartikkelen, men er kritisk til at gjengivelsen ikke var tydeligere. I artikkelen der varslingseksperten ble intervjuet, ble ikke konklusjonen gjengitt i det hele tatt. Slik PFU ser det, var underkommunisering av konklusjonen egnet til å skape et misvisende inntrykk av de faktiske forholdene. Dette ble forsterket av at rektors svar ikke kom tydelig frem i publiseringene. Utvalget konkluderer med at avisen heller ikke kunne utføre tilstrekkelig opplysningskontroll når sentrale anklager ikke ble forelagt rektor, noe som bryter med VVP 3.2.

Feil fremstilling av spørsmål

Videre merker utvalget seg at avisen i tilsvarsrunden til PFU ble gjort oppmerksom på at den hadde publisert tjue spørsmål som var stilt rektor, men at han i realiteten bare hadde fått oversendt ti av disse. De publiserte spørsmålene ble dermed presentert på en feilaktig måte, og ga inntrykk av at rektor var blitt forelagt og hadde svart på mer enn det som var reelt. Slik utvalget ser det, brøt også denne fremstillingen med VVP 3.2. Redaksjonen endret så fort den ble klar over feilen, nesten to måneder etter publisering. Slik utvalget ser det, veide ikke denne rettingen opp for det opprinnelige overtrampet.

Røyken og Hurums Avis har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2 og 4.14.

Oslo, 25. februar 2026