Herold

Over 13 milliarder i mulig gjeld. Opptil 800 millioner i årlige finansielle bindinger. Samtidig krymper den økonomiske gevinsten av skolestrukturen. Nå må det avklares om Innlandet styrer med kontroll – eller mot varige innstramminger.Skolestrukturvedtaket i Innlandet ble vedtatt med én hovedbegrunnelse: økonomisk bærekraft. Nedleggelsene var nødvendige for å sikre framtidig handlingsrom. Færre elever og strammere økonomi krevde tøffe grep, fikk vi høre. Tallene som nå foreligger gir grunn til å stille et mer ubehagelig spørsmål: Går dette regnestykket fortsatt opp?

Fylkeskommunens egen økonomisjef advarte i desember 2024 om at gjeldsgraden kan nå 147 prosent innen 2037, med risiko for negativt driftsresultat fra 2032 dersom kursen ikke ble justert. Det betyr over 13 milliarder kroner i gjeld.

Med et moderat rentenivå på 4 prosent tilsvarer det rundt 520 millioner kroner i årlige rentekostnader. Med avdrag kan samlet finansbelastning nærme seg 700–800 millioner kroner hvert eneste år. Dette er penger som må tas fra drift. Samtidig er den beregnede systemeffekten av skolestrukturvedtaket – altså den årlige netto innsparingseffekten – redusert fra opprinnelig rundt 27 millioner kroner til 9,3 millioner kroner. Innsparingen er kuttet med to tredeler. Det betyr at den økonomiske gevinsten som skulle forsvare nedleggelsene, nå er langt mindre enn først presentert.

For Sentrum videregående skole i Kongsvinger er det reservert 164,5 millioner kroner i økonomiplanen. For Solør videregående skole er det per februar 2026 påløpt 21,7 millioner kroner, med flere tiltak som gjenstår. På Gjøvik og Raufoss pågår og planlegges kapasitetsutvidelser og bygningsmessige tilpasninger. Flere internatprosjekter skal fremmes som egne saker. Det finnes foreløpig ingen samlet offentlig totalramme som viser den fulle investeringsbelastningen for hele omstillingen.

Det er ikke dokumentert noen kostnadssprekk i dag. Men investeringsnivået er betydelig, og gjeldsprognosen er uendret. Konsekvensene av en gjeldsgrad på dette nivået er ikke teoretiske. Når rente- og avdragsutgiftene øker, reduseres handlingsrommet i driftsbudsjettene. Det kan bety færre lærerstillinger, større klasser, færre valgfag, utsatt vedlikehold av skolebygg og mindre rom for utvikling av nye tilbud. Det kan bety at framtidige fylkesting må kutte i kollektivtilbud, tannhelse eller andre fylkeskommunale tjenester for å få budsjettet i balanse.

Ap, Høyre og MDG vedtok skolestrukturen med løfte om økonomisk ansvarlighet. Når innsparingene krymper, investeringsforpliktelsene består og gjeldsprognosen peker mot 147 prosent, er det legitimt å spørre om fundamentet holder.

Hvis dette viser seg å være feil kurs, vil det ikke være opposisjonen som tok feil. Det vil være flertallet som styrte Innlandet inn i en økonomisk situasjon det vil ta tiår å rette opp. Fylkesordføreren må nå dokumentere at han faktisk har kontroll.

«Ingen indikasjoner på sprekk», sier fylkeskommunedirektøren. Det er et standardsvar. Men når innsparingene krymper og gjelden vokser, holder det ikke å gjemme seg bak prosess. Folk vil vite om fylket har kontroll, ikke om papirene er i orden.Det innbyggerne nå lurer på, er om framtidens elever og tjenester skal betale for en økonomisk kurs som aldri ble helhetlig vurdert?!