Herold

I år er Tromsø utnevnt til «Europeisk ungdomshovedstad». Overfor NRK peker varaordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer på at ambisjonen er å gjøre flere unge til aktive medborgere. For oss som jobber tett på unge og demokrati er dette oppløftende signaler.

Vi er nemlig kommet dit at demokratiforskere advarer om unge som mister troen på demokratiet. Autoritære ideer som lover orden og raske løsninger kan virke forlokkende og vi ser at norske elevers demokratikunnskap faller.

Bekymringen er kjent. Flere stiller spørsmål ved hvorvidt demokratiundervisningen i skolen egentlig fungerer godt nok. Men jeg tror Tromsø er nærmere kjernen i utfordringen.

I prosjektet Ung Ytring 2030 møter jeg unge voksne som deler sine erfaringer med å bruke stemmen sin. De forteller om press, hatprat og manglende adgang til de voksnes arenaer. Mange forteller at de sjelden får veiledning i ytringskultur eller i hvordan man håndterer uenighet. Det tryggeste er ofte å tie, for ikke å trå feil.

Snart leverer de sin rapport, som gir oss større kunnskapsgrunnlag. Men allerede nå peker erfaringene tydelig i retning av at unge ikke bare trenger kunnskap, men også erfaring. Gjennom prøving og feiling. Gjennom ansvar. Ved at det snakkes sant om at deltagelse i demokratiet også innebærer friksjon og motstand.

Derfor er ambisjonene i Tromsøs «True North»-prosjekt som ga byen tittelen «Europeisk ungdomshovedstad», så viktige. For eksempel skal unges evne til kritisk tenking og meningsutveksling utvikles, og det skal skapes trygge arenaer for eksperimentering.

Det tyder på at Tromsø har forstått at demokratiforståelse og engasjement først og fremst ikke bygges av å høre voksne snakke om hvor viktig demokratiet er. Den utvikles når unge selv får slippe til. Når de får bygge seg erfaringer med å diskutere, lytte, samarbeide og møte uenighet på arenaer som oppleves trygge.

Det samme ser vi i Human-Etisk Forbund. Nå for tiden deltar tusenvis av ungdom i våre konfirmasjonskurs. Der ser vi hvordan unge blomstrer når de får ta ansvar, forme samtaler, utfordre egne oppfatninger og utforske hva respekt og ansvar betyr i praksis.

Demokratiet opprettholdes ikke av tilskuere, men av aktive deltakere. Skal unge bli aktive, må de få erfare hvorfor demokratiet fortjener deres tillit og deres engasjement.

Det krever at flere voksne og flere institusjoner får rammevilkårenesom trengs for å bidra, og for å kunne tenke langsiktig. Unge har viljen. De trenger verktøyene og arenaene for å utvikle dem. Skolen, fritidsklubber, lag og organisasjoner, men også medier og politikere må dra i samme retning.

Når unge tviler på demokratiet, trenger vi byer som Tromsø som baner vei og satser på unge som medborgere både i dag og i fremtiden.