Herold

Barne- og ungdomsfotballen er i kraftig endring. At utviklingen har kommet senere til Nord-Norge, skal vi kanskje være glade for.

Det finnes mange veier til Rom og Milano.

Det viste Håkon Evjen (26) da han smalt inn 2-0 for Bodø/Glimt mot den italienske serielederen og fjorårets Champions League-finalist Inter og sendte eventyrlaget Glimt videre i Champions League.

Med en kjerne med mange nordnorske nøkkelspillere, deriblant tromsøværingen Jostein Gundersen, så sjokkerer Glimt i disse dager en hel idrettsverden.

Maken til underdog-historie har man knapt sett i internasjonal fotball tidligere. Vi minnes Islands EM-kvartfinale i 2016 og Leicesters seriegull samme år i kanskje samme kategori.

Går man inn på verdien av den enkelte Glimt-spiller, landslagsstatistikk og historikken med noen relativt mislykkede utenlandsopphold for flere av spillerne, så er det ganske tydelig: Bodø/Glimt er et bedre lag enn summen av enkeltspillerne.

Det faktum at Glimt er et godt kollektiv var også noe Patrick Berg trakk frem da laget sensasjonelt tok seg videre i seriespillet.

Det er verdt å dvele litt over om det er tilfeldig at Bodø/Glimt oppe fra det høye og grisgrendte nord nå utretter dette.

Kjernen i laget er nordnorske spillere som Jostein Gundersen (Tromsø), Fredrik Bjørkan (Bodø), Patrick Berg (Bodø), Håkon Evjen (Narvik), Jens Petter Hauge (Bodø) og Ulrik Saltnes (Brønnøysund).

LARS EIDISSEN, bio

Fotballen er i kraftig endring.

Utviklingsjaget kommer stadig tidligere. Fra 11-12-årsalder begynner de beste norske klubbene å plukke spillere ut til sine akademier. I ambisiøse lagmiljøer kan seleksjonen begynne mye tidligere. Private intiativ gjør at ivrige fotballgutter møtes på kryss og tvers av også landegrenser kanskje allerede før de har fylt 10 år.

En fotball-leder i en bydelsklubb i Oslo fortalte meg for et par år siden at halvparten av medlemmene i det store idrettslaget han jobbet i, også var medlemmer av private fotballakademier parallelt.

Storbyene i sør er i front for utviklingen i Skandinavia, naturlig nok. I Gøteborg forsvant har halvparten av breddeklubbene på 20 år.

Lagidretten fotball preges av individualismen av vår tid. Det fullt mulig å skreddesy opplegget rundt eget barn, med privattilbud, private lag og kanskje overganger fra år til år mellom det laget som måtte passe barnet best i egen utvikling. Ofte er intensjonen å finne et passende sportslig nivå.

Som mye annen utvikling, så har også denne utviklingen kommet tregere og med mindre kraft til Nord-Norge, enn hva som har vært tilfelle i København, Stockholm, Gøteborg, Oslo og ikke minst enda lengre sørover i Europa.

Det er ikke minst naturlige sperrer mot at man kan "shoppe" klubbmiljøer, motstanderlag og privattilbud fra år til år og nærmest fra helg til helg. Til det er rett og slett miljøene i nord for få og spredt.

Les i Nordlys: Den private barnefotballen i Tromsø

Den nordnorske kjernen i Glimt-laget er oppvokst i vanlig, nordnorsk breddefotball - som en del av vanlige fotball-lag. Jostein Gundersen i bydelsklubben Fløya i Tromsø, Jens Petter Hauge i lille Vinkelen og etter hvert Junkeren, Håkon Evjen i Mjølner, Patrick Berg og Fredrik André Bjørkan i Bodø/Glimt og Ulrik Saltnes i Brønnøysund til han var 18 år.

Martin Ødegaard trente med A-laget til Strømsgodset da han var 14 år. Hans fantastiske vei mot å bli en av verdens beste midtbanespillere har nok inspirert mang en ung fotballspiller og fotballforeldre.

Så var det dette med alle veiene til Rom. Da Håkon Evjen fylte 14 år, så viser statistikken på fotball.no at han spilte 14 kamper på sitt eget aldersnivå, G14, og fire kamper på Mjølners G16-lag. Motstanderne het Beisfjord, Landsås, Svolvær 2 og Gratangen.

Dette kan være en verdifull historie å ha med seg, når man vet at akademier med 12-13-åringer fra hele landet reiser ut og matcher seg mot ungdomslagene til klubber som Ajax, Bayern München og Manchester City.

Les i Nordlys: På innsiden har talentjakten - her kartlegges hver 12-åring nøye

Også i Tromsø har man fått opp en rekke gode fotballspillere de siste årene. Den siste som har havnet på øverste nivå, er Jonas Bertheussen Weber. Han spiller nå for den svenske toppklubben Nörrkoping. Barnefotballen ble spilt i Krokelvdalen før ferden i ungdomsfotballen gikk til TUIL.

Jens Hjertø-Dahl som har gått hele akademiløpet i TIL er et eksempel på en annen rute mot toppen.

Felles for stort sett de fleste, er at de har fått kose seg med fotball med kompiser i nabolaget når de var 8-9-10 år. Det er ingen selvfølge i Europa og Skandinavia lengre.

Å invitere til veggspill med en medspiller som er to-tre knepp mindre øvet enn deg selv, og få en svak pasning tilbake kan være øvelse på svært høyt nivå som 9-åring. I det å være en god lagkamerat.

Å håndtere et tap hvor man selv kanskje skåret tre-fire mål, men hvor det ikke gikk like bra for alle lagkameratene: Det kan være erfaringer som bygger lagspillere og ledertyper av verdensklasse 15 år senere.