Ja takk, begge deler!
Konsernsjef Hanne Karoline Kræmer i SpareBank1 Nord-Norge tegner et bilde av at sparebankene nå står overfor et veivalg: Enten samfunnsutbytte – eller kundeutbytte. Enten «vi» – eller «jeg». Det er en konstruert motsetning. Begge deler er nemlig fullt mulig.
Samfunnsutbytte: Hvis jeg blir viktigere enn vi
Sparebankenes opprinnelige formål var ikke å dele ut gaver. Bankene ble etablert for å gi vanlige folk økonomisk trygghet og mulighet til å spare og eie egen bolig. Gaveinstituttet kom senere, som en følge av overskudd utover det som var nødvendig for å sikre kapital og utlånsvekst. I 2009 ble sparebankmodellen videreutviklet, og de ble åpnet for kundeutbytte – nettopp for å styrke sparebankmodellen.
Ordningen bygger på et enkelt prinsipp: Kundene skal kunne ta del i overskuddet de selv er med på å skape. Det er ikke radikalt. Gjensidige og samvirkebevegelser som Coop har hatt tilsvarende ordninger i mange år.
Det avgjørende er dette: Kundeutbytte har ikke svekket gaver til frivilligheten. Da ordningen med kundeutbytte ble innført i 2009, delte sparebankene samlet ut rundt en halv milliard kroner i gaver. I 2025 er gavebeløpet økt til om lag 5,5 milliarder kroner. Det er elleve ganger så mye. Tallene viser ingen sammenheng mellom kundeutbytte og svekket allmennyttig virksomhet. Tvert imot.
For regnskapsåret 2025 har Sparebanken Norge satt av 1,47 milliarder kroner i kundeutbytte og 1,53 milliarder kroner i gavemidler. Det illustrerer poenget: Det er fullt mulig å kombinere begge deler – dersom man ønsker det. Ingen andre sparebanker har et høyere gaver til frivilligheten. Å fremstille dette som et nullsumspill er derfor misvisende.
Elefanten i rommet
Den største utfordringen for frivilligheten i dag er ikke kundeutbytte. Det er kapitalakkumuleringen i sparebankstiftelsene.
I stadig større grad overføres betydelige midler til stiftelser som plasserer kapitalen i finansmarkedene, blant annet på Oslo Børs, fremfor å dele den ut til frivilligheten. Avkastningen reinvesteres, kapitalen vokser – mens utdelingsandelen ofte er lav.
Her er SpareBank1 Nord-Norge blant de mest ekstreme eksemplene. SpareBank1 Stiftelsen Nord-Norge mottok 547 millioner kroner i 2024 fra SpareBank1 Nord-Norge (for regnskapsåret 2023). Av disse midlene ble kun 50,4 millioner delt ut i 2024. Det tilsvarer rundt 9 prosent.
SpareBank1 Nord-Norge kunne altså kombinert enda høyere gaver til frivilligheten og kundeutbytte – dersom de ønsket det. At de ikke ønsker det, er en ærlig sak. Men da må de også være ærlige om valget.
I en tid med presset kommuneøkonomi og stram økonomi for barnefamilier i nord, er det legitimt å spørre: Er det riktig at så store beløp bindes opp i kapitalforvaltning på Oslo Børs fremfor å komme barn, unge og frivilligheten direkte til gode?
Dersom man virkelig er bekymret for frivillighetens fremtid, er det denne debatten som bør tas først.
Kundeutbytte og samfunnsutbytte – to sider av samme samfunnsoppdrag
Hva står egentlig på spill?
Sparebankutvalgets arbeid handler om langt mer enn kundeutbytte. Forslagene innebærer også betydelige endringer i egenkapitalbevisordningen – en ordning som har gjort sparebankene mer robuste og konkurransedyktige, uten å svekke deres samfunnsrolle.
Å fjerne kundeutbytte vil ikke styrke frivilligheten. Det vil først og fremst gi nærmere 1,3 millioner sparebankkunder dårligere økonomi, svekke konkurransen i bankmarkedet og styrke forretningsbanker som DNB. Det vil igjen svekke sparebankmodellen og frivilligheten.
I en tid med høy rente har kundeutbytte vært et konkret og merkbart bidrag til vanlige familier. For enkelte kunder i Sparebanken Norge utgjorde kundeutbyttet i 2024 mer enn det folk flest samlet fikk i skattelette i hele forrige regjeringsperiode. For en familie var beløpet opp mot 17 700 kroner.
Skal dagens regjering virkelig frata folk den muligheten – i en periode der mange sliter med høye renter og boutgifter? Noe også Landsorganisasjonen i Norge (LO) tydelig har advart mot å fjerne? Vi tror ikke det.
Norge er en liten og åpen økonomi på vei inn i en mer urolig tid. Det siste vi trenger nå er kontroversielle politiske vedtak som svekker en velfungerende sparebankmodell.
Sterkere husholdninger er også lokalsamfunnsutvikling. Kundeutbytte og gavemidler er to sider av samme modell. De kan – og bør – eksistere side om side.
Vi gleder oss til å komme i gang i Tromsø – med både kundeutbytte og et sterkt samfunnsengasjement gjennom vårt samfunnsutbytte. Vi har ambisjon om å være en tydelig støttespiller for frivillighet, idrett, kultur og næringsutvikling i landsdelen, samtidig som vi gir kundene sin rettmessige andel av verdiskapingen.
For oss er dette ikke et enten–eller.
Det er et ja takk, begge deler.