Herold

Kjell Erik Onsrud, leder i 'For Jernbane' tar opp det største misforholdet i norsk samferdselspolitikk, på en meget klar måte. Tiden er inne for at mer samordnet påvirkningsarbeid.

Som Oslo-boerviser Onsrud en langt bedre forståelse for de uunnværlige distriktene, enn mange av hans bysfeller synes å ha. Ikke minst ser han at også landsdelen i nord trenger adekvat samferdsel for utvikling/sikkerhet, for å styrke Norge som enhet.

Tiden er inne for et mer samordnet påvirkningsarbeid

Dette passer som hånd i hanske sammen med Bjørn Kanstads artikkel*Bygg banen Fauske-Narvik* i Fremover 11/02. Bjørn Kanstad er ARE-togenes «far». Han beviste i praksis feilene i tidligere offisielle utredningsprognoser for gods på Nord-Norgebanen (NNB). Lignende sannsynlige feilprognoser for personfrakten er blitt påpekt av Bane Nord AS, selvsagt uten at dette kan dokumenteres før banen er i drift. B Kanstad peker eksplisitt på nye tollregler i EU som kan vanskeliggjøre intern transport via EU, men frakt via land under fremmed jurisdiksjon, gir uansett mulige problemer.

Alle som går inn i denne saken med åpne øyne, vil finne at offisiell framstilling av jernbane i nord er tendensiøs i negativ retning. Når man i ettertid sjekker prognoser mot fakta, er det grunn til å være betenkt. Vi har flere utredninger å sammenligne med. Tendensen er målrettet motstand, uten at årsaken til motstanden er synlig. Det eneste vi med stor sikkerhet kan amta er, at mens alt tilsier at NNB vil være fordelaktig for Norge, må banen, for noen med stor innflytelse, fortone seg svært ugunstig.

Fragmenteringenav arbeidet for norsk og nordnorsk framtid har økt kraftig. Dette er delvis følge av ensidige og overflatiske kunnskaper og interesser hos noen ivrige støttespillere, men først og fremst en langvarig og systematisk skjev-informasjon fra de som mer og mer klart framtrer som motstandere av utvikling i nord. Utbytting av nord, derimot, virker som en selvfølge. Splitt og hersk er snylternes mantra. Hittil har de lyktes alt for godt.

Tåkelegging skjer gjennom Helgelandsbaner, Kolari- og Sallabaner, utbygging i Sverige, kutting av Fauske-Narvik, Vassijaure som møtepunkt for Tromsbanen-Malmbanan, tog gjennom norske og svenske nasjonalparker og til slutt en bitte liten banestubb i Troms, bygd for ett eneste formål og med et vanvittig driftsunderskudd som vil drepe banebygging i nord for all framtid. I tillegg «uunnværlige» svære veiprosjekter som neppe tenkes realisert. Noen ideer synes å ha god hensikt, andre skal uten tvil skape forvirring.

Undertegnede er medlem av For Jernbane, og deler lederens synspunkt i denne saken. Er også medlem av Besteforeldrenes Klimaaksjon (BKA). BKA har gjort – og gjør – et stort arbeid for framtidas viktigste fjerntransport på landjorda, ikke minst i nord. Disse organisasjonene bør støttes. De siste to-tre årene har også en av våre dedikerte jernbaneorganisasjoner vist tegn til oppvåkning. Om det er alvor, gjenstår å se.

I 2027 startervi på de neste 150 år siden Tromskomiteen for jernbane ble opprettet i Tromsø i 1877, initiert av næringslivet i nord. Skal vi snart overse knelerne, og samlet fra nord kreve aktivisering av siste stortingsvedtak om start på Nord-Norgebanen?

La oss på nytt samle oss om en enhetlig stambane i nord, som skal fram til LoVe, Tromsø og Varanger så fort det i det hele tatt er mulig. Framtida for Norge er viktigere enn framtida for spekulantene!