Herold

Liers innbyggere har i mange år hatt stor innflytelse på hvordan lokale myndigheter styrer kommunen. Jeg kan dessverre ikke se at dette er gjeldende lenger. De siste årene har vi sett at stadig flere EU-direktiver og lover gjennomsyrer lokale politiske beslutninger.

Norge har siden EØS-avtalen startet vedtatt over 14 000 EU-direktiver. Disse skal innføres i alle norske kommuner, også i Lier. Det kommer tydelig fram i politiske vedtak og planer at EU-politikk nå er med på å forme lokale beslutninger. Leser man politiske planer som klimaplan, kommunens arealplan, naturmangfoldplan eller temaplan for landbruk, ser man raskt at disse er basert på politiske føringer fra EU.

Når vi ser hvordan slike planer utvikles for å implementere FNs bærekraftsmål og klimamål i lokalpolitikken, er det ikke rart at vi får misforståelser og utfordringer med å finne gode løsninger for innbyggerne. Når norske myndigheter innlemmer EU-politikk via EØS-avtalen, sier det seg selv at dette får konsekvenser for alle norske kommuner, som må forholde seg til regelverk vedtatt av regjeringen og Stortinget.

Når man skal ta hensyn til alle lover og regler, har lokale politikere dessverre svært begrenset rom for skjønnsmessige vurderinger. Vi har mulighet til å bruke skjønn, men kun i små doser. Norske kommuner vil i årene fremover møte store økonomiske utfordringer knyttet til finansiering av kostbare klimatiltak, eldrebølgen, beredskap, kommunale tjenester og bosetting av flyktninger. I lys av disse utfordringene kommer vi ikke unna å ta noen upopulære valg.

Det er ikke mulig å nå norske klimamål samtidig som vi etterstreber å nå FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmålene har gode ambisjoner, men det er dessverre ikke mulig å nå bærekraftsmål nummer én – å utrydde fattigdom – uten bruk av fossil energi, dersom man virkelig ønsker å begrense fattigdom.

Ser man på de ulike bærekraftsmålene, blir det raskt tydelig at mange av dem er på kollisjonskurs med klimamålene. Etter min oppfatning må man prioritere det viktigste først. Vi kan ikke lenger kaste bort penger på kostbar symbolpolitikk som ikke gjør hverdagen bedre for innbyggerne. Dessverre ser mange innbyggere nå konsekvensene av EU-politikk som bremser utviklingen i Lier. Når kommunen plutselig ikke har råd til å drifte veier, skoler eller andre kommunale tjenester, merker folk dette godt. Derfor fattes det ofte vedtak på feil grunnlag, som i saker om gråsoneveier eller jordvern.

Fremskrittspartiet har hele tiden vært opptatt av at Lier skal være en ja-kommune. Men dette begynner å nærme seg bristepunktet slik Norge styres av dagens regjering. Mange lurer på hvorfor ting er så vanskelig og dyrt i Norge. Det er ikke mye lokalpolitikere kan gjøre når lover og regler fastsettes av byråkrater i Brussel.

Da settes lokalpolitikerne i en vanskelig situasjon, hvor vi må fatte vedtak som ikke alltid blir godt mottatt av innbyggerne. Det er derfor ikke alltid lett å være lokalpolitiker når vi må forholde oss til hva byråkrater i EU mener er riktig.

Lier er best tjent med lokal styring til det beste for innbyggerne. Dessverre er vi på feil kurs med dagens regjering, som kun følger nøye med på situasjonen.