Herold

Det er krisestemning i helsesektoren. Det er behov for minst 3000 helsefagarbeidere i Norge. På Haugalandet står cirka 30 motiverte voksne klare til å satse. Men alt for få læreplasser stopper rekrutteringen.

NAVs bedriftsundersøkelse viser at mangelen på helsefagarbeidere i 2026 vil være kritisk, og blant de høyeste i norsk arbeidsliv. I fjor viste undersøkelsen en mangel på 3000 arbeidere.

– De fleste av våre elever jobber hardt for å komme seg ut i arbeid, og vi har mange som ønsker å jobbe innen helse. Utfordringen er at det ikke er nok praksisplasser å oppdrive. Folk er klare, men systemet henger ikke nødvendigvis helt med, sier Ida Madsen, rådgiver og lærer for Karmøy voksenopplæringssenter.

Innvandrerne imponerer - jobber hardt

De har cirka 200 elever i alderen 18-67 år. 50 av disse har ikke deltatt i eller fullført grunnskole fra eget hjemland.

– Vårt mandat er da å gi forberedende, individuelt tilpasset opplæring til de voksne elevene. Tidligere skolegang og eventuell realkompetanse er avgjørende for hvor lang tid de trenger før videregående, sier Madsen.

Hun er imponert over arbeidsinnsatsen til elevene. Det er snakk om et beinhardt løp, der det legges ned stor innsats. På kort tid skal de gjennom pensum i fire–fem fag fra første til tiende klasse, men tilpasset voksne elever. På toppen av dette skal de lære norsk, blikjent med en helt ny kultur og gjerne ta seg av egen familie. Noen klarer det på tre år, mens andre trenger mer tid.

– Flere av elevene våre har drømt om å gå på skole helt siden barndommen, men har aldri hatt en reell mulighet. Motivasjonen er derfor sterk når de får muligheten til å lære hos oss, sier Madsen.

Proppen i systemet

Til våren har de åtte elever som er ferdige med den siste modulen i opplæringen og vil være klare for videregående opplæring i august.

Karmsund videregående skole er ett av seks voksenopplæringssentre i Rogaland, som tilbyr opplæring innen studiekompetanse og ulike yrkesfag. Alle søkere med en rett til videregående opplæring har rett på skoleplass – lik som ungdommer. Men får ikke alltid førstevalget.

– Jeg berømmer virkelig jobben de gjør på voksenopplæringssenteret og vi har et godt samarbeid med dem. De har et stort tilbud for voksne som trenger videregående opplæring, og skulle nok tatt imot flere elever enn hva de har kapasitet til. Så det er ikke nødvendigvis bare der skoen trykker., sier Madsen.

For voksne finnes det to modeller for å få fagbrev. Den ene er standardløpet, med to år på skole og to år i lære. Den andre er det som kalles modul strukturert fag- og yrkesopplæring (MFY). Dette er en modell som i større grad er tilpasset voksnes livssituasjon, og bygger videre på kompetansen de har fra før. Opplæringen skjer hovedsakelig i bedrift med lærekontrakt.

Helsearbeiderfaget følger MFY-modellen. Det er få plasser, noe som gjør at opptaket skjer etter samtaler med søkerne.

– Du kan jo tenke deg presset på dem som blir intervjuet. Det blir nesten som en konkurranse, for de vet på forhånd at det er få som får plass. Nå i februar var det cirka 30 søkere inne til samtaler. Jeg forstår godt at de gjør inntaket på denne måten: Ikke alle er nødvendigvis klare for å gå ut i lære, og med få plasser tilgjengelig må de velge de beste. Men det vil også være gode søkere som ikke kommer inn, sier Madsen.

Og det er her fortvilelsen griper henne.

– Utfordringen er at det er mange gode kandidater som ikke får læreplass – og noe av grunnen er for få læreplasser. Selve systemet ødelegger for bedre rekruttering. De kan få innvilget et annet studievalg, men dette er voksne folk som er klare for å jobbe og komme i gang. I stedet får de livet satt på vent. En ungdom har livet foran seg på en annen måte, og vil enklere kunne justere yrkesvalg, sier Madsen.

Det er tøffe tider i kommunen, men kunne de tatt imot flere i lære, ville de på sikt hatt den kompetente arbeidskraften som sårt trengs i helsesektoren.

Motiverte damer fra Eritrea klar til å satse

På KVOS treffer vi to av elevene som har vært til intervju. Det var rundt 10 kandidater fra KVOS som skulle gjennom intervjurunden, sammen med søkere fra hele Haugalandet.

Feven Gubsa og Luwam Tesfamichael kom begge fra Eritrea for litt over fire år siden. De kommer fra en kultur der det anses som en sentral familieplikt og et moralsk ansvar å ta seg av de eldre. Eldre har høy status i samfunnet.

– Jeg har bakgrunn som servitør, resepsjonist og har enkel førstehjelpskompetanse fraEritrea. For meg ga det mye glede å hjelpe, spesielt besteforeldrene mine. Jeg ønsker å fortsette å jobbe med eldre, sier Feven Gubsa. Som allerede har prøvd seg ute i praksispå et sykehjem.

Under intervjuet gikk et av spørsmålene på hvilket sted i livet de ville være om fem år.

– Jeg har mange tanker om fremtiden min, somhandlet om jeg hadde blitt merselvstendig, klarte meg selv økonomisk og hadde fått fagbrevet som helse- og fag arbeider. ga et langt svar, men det handlet om at jeg hadde blitt selvstendig, klarte megselv økonomisk og hadde fått fagbrevet som helsefagarbeider.

Hun er forberedt på at hun kanskje ikke får positivt svar.

– Dette er det jeg aller mest ønsker å gjøre, og jeg kommer derfor til å søke ved nesteinntak, sier Feven.

Elsker norsk historie og ser på norske spillefilmer

Luwam (bildet over) kom til Norge sammen med sønnen sin (nå fire år). Det blir for vanskelig å snakkeom hvorfor hun flyktet fra landet sitt. Eritrea har vært preget av langvarige konflikter og styres av et autoritært, militært regime.

Hun ønsker også mest av alt å bli helsefagarbeider.

– Jeg vil gjerne jobbe med eldre mennesker, som jeg har stor respekt for. Å samarbeidemed folk er også noe jeg liker godt – å være en del av et arbeidsfellesskap, sier Luwam.

Det er en ivrig student vi møter, som har jobbet hardt med å lære norsk og fullføre opplæringen ved KVOS.

– Jeg er veldig opptatt av å lære alt jeg kan om mitt nye hjemland. Å lese samfunnsfagsbøker er blitt min interesse og hobby!

Hun føler intervjuet gikk bra, men er usikker på om det holder til å få plass.

- Drømmen er uansett å jobbe innen helse. Hvis jeg ikke får førstevalget mitt, satser jeg på utdanning som helsesekretær, sier Luwan.

Med større kreativitet og bedre tilrettelegging kunne Haugalandet raskt økt rekrutteringen av helsefagarbeidere – ja, nær en hel skoleklasse ekstra per år. Det er et tankekors når mangelen på helse- og omsorgsarbeidere blir større og større i årene framover.