Herold

Hans Bernhard Burud har fått oppleve de olympiske leker for andre gang.

– Man kan ikke si annet enn at det ble så bra som det kunne bli. Det er ikke så ofte man får full uttelling.

Det sier Hans Bernhard Burud (26). For bare noen dager siden kom han tilbake til Norge etter å ha tilbrakt de siste ukene i Val di Fiemme i Italia. Der har han vært en del av smøreteamet til det norske kombinertlandslaget under de olympiske vinterlekene.

26-åringen har hovedansvaret for Andreas Skoglund. Han tok OL-gull sammen med Jens Lurås Oftebro under lagsprinten. Det å se utøvere oppnå målene sine, er en av grunnene til at sandesokningen gjør det han gjør.

Med tre av tre mulige gullmedaljer i kombinertkonkurransene, forteller Burud at det var god stemning i smørebua gjennom lekene.

– Selv om vi ikke går selv, er det en konkurranse for oss også. Det handler om å ha det beste skiparet på startstreken.

– Går inn i en transe

Det er ikke bare utøverne som lever inne i OL-bobla. Sandesokningen forklarer at de står opp og gjør de samme tingene hver eneste dag, enten det er konkurransedag eller ikke.

– Man går inn i en transe hvor man følger den planen man har satt.

26-åringen har selv tidligere vært langrennsutøver. Han føler det er verre å ha ansvaret for skiene enn å skulle gå.

– Det er vondt. Når man jobber for Norge så er det et press, men det var et stort og solid team som jobbet sammen. Vi samarbeidet med smørerne til både langrennsutøverne og skiskytterne.

Det har ikke bare vært gode forhold under konkurransene. På to av tre konkurransedager var det kraftig snøvær og løperne gikk med snø opp til anklene. 26-åringen er ærlig på at det gjorde det litt mer spennende.

– Legger man ned en god jobb, så skal man klare sånne forhold også. Vi hadde godt over 100 skipar på snø for å sjekke hvilket par som var best. Det blir litt jobb.

Diskusjon rundt deltakelse

Før lekene begynte uttalte den internasjonale olympiske komité (IOC) at kombinert sliter med å tiltrekke seg utøvere fra nok land, og nok TV-tall. Dette har ført til diskusjon om det kan ha vært siste gangen idretten står på programmet.

Sandesokningen meddeler at det har vært snakk om det innad i miljøet, men håper at de klarte å levere morsomme og spennende konkurranser.

– Vi får håpe de tar til fornuft og at vi får være med videre.

– Ikke noe hvilehjem

På spørsmål om hvilke øyeblikk fra Val di Fiemme han kommer til å huske, er svaret kontant.

– Det er sprintstafetten. Det blir ekstra spennende når det er stafett, det skjer mye og det er vanskelige forhold. Det er noe helt annet når det er hele laget, og man klarer det sammen.

I vintersesongene er det ikke mange pauser på gjengen i smørebua. Før OL begynte hadde de oppholdt seg i Seefeld i Østerrike, hvor det var verdenscuprenn.

Da Sande Avis prater med sandesokningen tre dager etter at han kom hjem fra Italia, sitter han på Gardermoen og er på vei til Kulm i Østerrike for nye konkurranser.

– Det er ikke noe hvilehjem, men det er utrolig gøy. Jeg føler at det er mer en hobby enn en jobb, sier han lattermildt.

Tips meg Anine Beck