Herold

Å stå på en søkerliste i avisa, er noe av det Holmestrands neste kommunedirektør bør kunne tåle.

Frykten for å stå åpent fram som søker på kommunedirektør-stillingen i Holmestrand kommune, gjør at flere kandidater får kalde føtter. Det er vanskelig å tolke det på annen måte, når seks av 22 har trukket sitt kandidatur som følge av at ansettelsesutvalget ikke ville oppfylle deres ønske om anonymitet.

Tre søkere har trukket seg fra kommunedirektør-jobben

Av de 16 som er igjen, er fortsatt seks unntatt offentlighet. Fra vår posisjon, er det lett å tenke at det er seks for mange.

Lederen for ansettelsesutvalget, ordfører Alf Johan Svele, ser ut til å ha et annet perspektiv. Til Jarlsberg har han uttalt at han synes interesse for en jobb «er mellom deg og arbeidsgiver» og at «brent barn skyr ilden» – i betydningen at det kan være en belastning gjentatte ganger å stå som åpen søker på en jobb man til slutt ikke får.

Det er ikke vanskelig å forstå ordførerens perspektiv. Søkere til private stillinger slipper å regne med å få navnet sitt publisert i media. En kan dermed anta at ordningen med åpne søkerlister, nedfelt i Offentlighetsloven, ikke er et konkurransefortrinn for offentlige virksomheter, som en kommune.

Samtidig er det nettopp i det offentlige at ansatte, særlig i ledende stillinger, forvalter dine og mine skattepenger. Det gjør det naturlig å kreve at du og jeg skal kunne få innsyn i alle deler av virksomheten som har allmenn interesse – inkludert hvem som konkurrerer om en stilling. Ikke for å snoke, men fordi åpenhet er nøkkelen til et tillitsbasert samfunn. Og motsatt.

Det er også et tankekorsat andelen hemmelige søkere ser ut til å øke i takt med stillingens ansvar og betydning. For eksempel var fem av tolv søkere på stillingen som direktør for økonomi, virksomhetsstyring og eiendom i Vestfold fylkeskommune sist høst unntatt offentlighet. Fylkestingsrepresentant Liselotte Aune Lee (Ap) tok da, via Tønsbergs Blad, et oppgjør med praksisen om at ledere som søker blir unntatt offentlighet med begrunnelsen at de «står i en omstillings- og endringsprosess» ved nåværende arbeidsplass. Nettopp dette er vel heller normalen i større virksomheter – ikke minst i det offentlige, og da virker det lite tillitsvekkende når dette skal løftes fram som noe ekstraordinært. Og da Holmestrands forrige kommunedirektør, Lars Joakim Tveit, ble ansatt høsten 2022 var også han hemmelig søker – noe som fikk presseetikk- og offentlighetsekspert Gunnar Bodahl-Johansen til å fyre av følgende i Gjengangeren:

– At man ber om å bli unntatt fra den offentlige søkerlista til den øverste stillingen i kommunen, som nettopp skal forvalte offentlighet, burde i seg selv være diskvalifiserende for å få jobben. Dersom man i tillegg kommer fra en annen stilling i det offentlige, er det rett og slett forkastelig dersom navnet blir unntatt offentligheten.

Vi er tilbøyelige tilå stille oss bak Bodahl-Johansens utsagn her. Holmestrands neste kommunedirektør må være forberedt på tøffe tak, både i media, i kommunestyret og under fire øyne på rådhuset. Da mener vi at hun eller han også må kunne tåle å følge Offentlighetslovens prinsipper og stå med navn på en søkerliste.