Herold

En av norsk kulturlivs viktigste pionerer har gått bort. Minneord over Kåre Sigurd Opdal (1929–2026)

Beitstøingen Kåre Opdal ble 96 år. Norsk kulturliv har mye å takke Kåre for. Ja, norsk folkehelse har mye å takke Kåre for. I Norge er det omtrent 100 000 barn og unge som årlig bruker et av tilbudene ved de kommunale kulturskolene. Dette er selve fundamentet i norsk kulturliv. Nylig kunne Adresseavisen fortelle at data fra HUNT viser at kulturdeltakelse gir bedre helse og lavere dødelighet. Faktisk påvirker det helsen vår omtrent like mye positivt, som røyking, kolesterol og fysisk inaktivitet påvirker helsen negativt. Gjennom et langt liv ivret Kåre for økt kulturdeltakelse, både som bruker og utøver.

Utnevnt til ridder

I fjor nominerte jeg Kåre til Steinkjer kommunes kulturpris. Jeg mente hans nasjonale arbeid burde få lokal anerkjennelse. I Steinkjer er vi så heldige at vi har et rikt kulturliv med mange som fortjener kulturprisen. Derfor nådde ikke min nominasjon helt opp. Kåre har opp gjennom årene mottatt en rekke andre høythengende priser og hedersbevisninger utenfor hjemkommunen. Jeg kan nevne Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden (2015), Kongens fortjenstmedalje i gull (1992), Æresdoktor (doctor honoris causa) ved Norges musikkhøgskole (2003), Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (1993), Lindemanprisen (1981), Norsk kulturskoleråds hederspris (2004) og Barnas hederspris (1997).

Det er ikke sedvane å nevne de nominerte som ikke vinner kommunens kulturpris, selv om det i mine øyne er et stort klapp på skulderen i seg selv. Dette minneordet er en tilpasset versjon av nominasjonsteksten, utbrodert med mitt personlige forhold til hedersmannen Kåre.

Medmennesket

Kåre, og kona Inger Johanne, var en stor del av oppveksten min. Selv om de bodde i Trondheim var de store deler av året, spesielt om sommeren, hjemme på hjemgården til Kåre i Dalbygda i Beitstad. Dette var nabogården til mine besteforeldre og vi barna sprang inn og ut av dørene på trønderlåna. Kåre var en nær slektning av min morfar.

Gjestfriheten på Opdal Vestre var av det unike slaget. Her var alle velkomne. Kåre og Inger Johanne hadde alltid et smil rundt munnen, lune kommentarer og stor omtanke for alle. De var oppriktig nysgjerrige og interesserte i hva vi barna, og etter hvert ungdommene og unge voksne i «Opdalslekta» foretok oss.

I voksen alder fikk jeg på ny god kontakt med Kåre. Han ringte hver sommer, på bryllupsdagen min og Elin Sofie, for å gratulere oss, spørre hvordan vi hadde det og fortelle hvor mye han satte pris på Jarle, Elin Sofies far, som hadde vært hans medelev og gode venn på Sund folkehøgskole på slutten 1940-tallet. En svært hyggelig gest, som sier mye om medmennesket Kåre Opdal.

Startet musikklinje ved Sund folkehøgskole

Kåre hadde sterke røtter på Beitstad og i oppveksten fikk han tidlig et sterkt forhold til musikk. I smia på hjemgården hadde faren tidlig på 1900-tallet tatt initiativ til og stiftet det som i dag er Beitstad Hornmusikklag. Farens musikalske engasjement tok han med seg videre i livet, både som dirigent, organist, fiolinist og pedagog. Selv var han med på å stifte Beitstad mannskor og har gjennom årene hatt en sentral rolle i det lokale musikklivet selv om han flyttet fra bygda på 1950-tallet.

Kåre ble uteksaminert som organist fra Musikkkonservatoriet i Oslo 1955. I tillegg hadde han fiolin og piano som hovedfag. I studietiden møtte han også Inger Johanne, som skulle bli hans livsledsager. Kåre sin første organiststilling var på Inderøy, i en kommune med et stimulerende miljø for en ung organist. Allerede da gikk han med tanker om å starte med musikkundervisning i skolen.

Bygdas enorme musikkinteresse ga også grunnlaget for at han sammen med Inger Johanne og Olav Sjømæling – etter initiativ fra rektor Albert Haugsand – var med på å starte musikklinja ved Sund folkehøgskole i 1958. Det som i dag er blitt ei jazzlinje. Kåre hadde selv bakgrunn som elev på denne skolen. Sund var da, som nå, et viktig element i kulturlivet på Inderøya. Mange av Norges fremste musikere har bakgrunn fra denne skolen.

Norges store musikkskolegrunder

Kåre Opdal er ofte blitt kalt «musikkskolenes far» fordi han satte i gang og gjennomførte prosjekter som førte til en helt ny modell for oppbygging og drift av de kommunale musikkskolene i hele landet. Starten på dette banebrytende arbeidet kom i Sandnes. Hit flyttet Kåre og Inger Johanne i 1961.

Kåre hadde fått jobben som organist i Sandnes kirke, samtidig spilte han førstefiolin i Stavanger byorkester og ble dirigent for det som i dag er kjent som Sandnes symfoniorkester. På 1960-tallet foregikk musikkopplæring for barn primært hos private musikklærere. På 1970-tallet begynte de kommunale musikkskolene å dukke opp. Som dirigent for orkesterforeningen så Kåre behovet for rekruttering, og tok initiativ til en orkesterskole i 1964. Da Sandnes kommune overtok driften av musikkskolen i 1969, ble Kåre skolens første rektor, samtidig som han fortsatte i organiststillingen og som dirigent. Dette var en av de første norske kommunale musikkskolene i Norge. Bare Narvik, Odda og Kristiansand er eldre.

Den kulturelle skolesekken

Neste steg var å få musikk inn i skoleverket. Kåre og Inger Johanne var blant de første til å arrangere konserter på skolen, noe som var forløperen til det vi i dag kjenner som Den kulturelle skolesekken.

Kåre var også en av initiativtakerne til å starte forsøksklasser på gymnaset med musikk som valgfag. En modell, kalt «Rogalandsplanen», skulle bli et bindeledd mellom kulturskolene og høyere musikkutdannelse. Planen førte også til oppretting av en stilling som fylkesmusikkonsulent, musikklinje ved Stavanger lærerskole og en samlet plan for musikklivet i hele fylket.

Denne modellen ble kopiert i resten av landet. Igjen var Sandnes først ute med en nyskapning innen norsk musikkliv. På få år var Sandnes og Kåre på alles lepper innen landets musikkmiljøer på 1960- og 70-tallet. I musikk-tidsskriftet «Musikk i skolen» og musikkprogram i radio var det stadig reportasjer om alle musikkforsøkene som ble satt i gang i Sandnes.

Hjem til Trøndelag

I 1972 var Kåre klar for nye utfordringer. Han hadde fullført sin oppgave i Sandnes. Han og Inger Johanne flyttet hjem til Trøndelag, for å komme nærmere slektsgården i Beitstad. Da Kåre forlot Sandnes måtte det hele fem personer til for å erstatte alle oppgavene han hadde hatt i byens musikkliv. Nå var turen kommet til å bygge opp en musikkskole i Trondheim, og Kåre fikk rollen som skolens første rektor. En stilling han hadde i over 20 år, inntil han ble pensjonist i 1994.

I Trondheim fortsatte arbeidet med å lage et godt undervisningstilbud som la vekt på åpenhet, kvalitet og samspill. Den nasjonale innflytelsen var fortsatt sterk. Arbeidet hans bidro til at kulturskolene fikk en varig plass i det offentlige utdanningstilbudet. Hundretusenvis av barn og unge har fått sin første musikalske opplæring innenfor strukturer han var med på å etablere.

Kåre fortsatte sin aktivitet i kulturlivet etter han ble pensjonist, både som utøver, pedagog, bruker og ikke minst framsnakket av mer kultur i det offentlige. Hans stemme ble hørt, og han hadde et bredt nettverk i kulturlivet. I forbindelse med feiringen av Trondheims 1000-årsjubileum i 1997, mottok han en egen ærespris av Trondheim kommune. Kommunen har også æret ham ved å oppkalle en kommunal musikkpris etter ham. «Kåre Opdal-prisen» deles ut annet hvert år i forbindelse med Trondheim kammermusikkfestival. Prisen ble første gang utdelt i 2003

I en alder av 90 år, valgte han og Inger Johanne å selge huset på Byåsen i Trondheim, og kjøpe en leilighet på Vellamelen i Beitstad. Da var ringen sluttet etter over 60 år borte fra hjembygda. Han hadde gjestespill som pianist ved eldresenteret på Beitstad, ofte sammen med Inger Johanne, helt til det siste. Til stor glede for beboerne.

Kåre etterlater seg store spor både lokalt og nasjonalt. Arbeidet hans lever videre i kulturskolene og i det frivillige musikklivet. Jeg lyser fred over Kåres minne og sender mine tanker til Inger Johanne, Arne, Arnhild, Liv og de aller nærmeste.

Kilder:

Wikipedia

Sandnes Historielags Årbok nr. 26 (2023)

På vei til kulturskole for alle – Norsk kulturskoleråd 40 år (2013)