Herold

Jeg går ut ifra at Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter fra Nordland aller helst hadde villet stemme for heldøgns PCI-behandling i Nordland. Å si noe annet går på akkord med både velgernes synspunkt og nøktern, sunn fornuft. Derfor ville det trolig vært aller lurest om Aps Mona Nilsen hadde ligget lavt i terrenget i denne saken. Når hun i stedet velger å dosere overfor innbyggerne hvorfor det er riktig å la være å støtte dette tiltaket, er det ikke bare absurd. Det gir det meg også en anledning til igjen å forklare hva denne saken dreier seg om, i håp om at Nilsen og hennes partifeller kan bli litt bedre kjent med fylket de er valgt til å representere.

Når et menneske får et akutt hjertetraume, er den absolutt mest avgjørende suksessfaktoren tid. Desto kortere tid det tar før pasienten får hjelp, desto bedre blir utfallet. Det kan vi forhåpentligvis være enige om.

Det bør også være relativt ukontroversielt å hevde at det er mer tidkrevende for de fleste innbyggere i Nordland å bli fraktet til Tromsø enn til Bodø.

Opp mot to tredjedeler av disse pasientene kan få – og har nytte av – medikamentell behandling for sitt hjerteinfarkt i form av trombolyse, såkalt «plumbo». Det er vidunderlig, for da vil disse pasientene komme seg meget godt av sitt infarkt og de vil ha tid til å få gjort det som trengs med tette blodårer. Problemet er at minst en tredjedel av disse pasientene enten ikke tåler trombolyse eller ikke har effekt av denne.

Disse pasientene dør eller får en vesentlig redusert livskvalitet med tilhørende økte samfunnskostnader hvis de får sitt infarkt i tidsrommet hvor PCI-sentret i Bodø ikke holder åpent. Og det er stengt 75% av tiden.

Nilsen kommer selvfølgelig trekkende med intetsigende og meningsløs statistikk som har blitt tilbakevist så mange ganger før at hun burde vite bedre. Det handler ikke bare om overlevelse. Det handler om livet etter et infarkt.

Det hele summeres svært tydelig opp i høringsinnspillet fra Akershus universitetssykehus, hvor de analyserer at 40-50 pasienter med akutt hjerteinfarkt årlig vil få et bedre tilbud med PCI 24/7 i Bodø, med betydelig færre med kronisk hjertesvikt. Men dette vil ikke Mona Nilsen gjøre, for det er bare symbolpolitikk, og det driver ikke Arbeiderpartiet med. De er nemlig opptatt av pasientsikkerhet.

Mona Nilsen mener kanskje at jeg heller ikke burde si så mye, ettersom mitt parti heller ikke støttet dette forslaget. Og jeg skal være ærlig. Jeg er skuffet over at Høyre ikke gikk inn for dette. Men jeg merker meg at Stortingets flertall også gikk inn for følgende:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det etablerte PCI-tilbudet ved Nordlandssykehuset Bodø videreføres, og at det arbeides for en utviding til døgntilbud samtidig som at det helhetlige fagmiljøet og kvaliteten i tilbudet ivaretas.»

Allerede har naturligvis helseminister Vestre forsøkt å hule ut betydningen av denne teksten, men det trenger han ikke å gjøre. Han trenger bare å gjøre det som står der, som er å arbeide for å etablere et døgntilbud for PCI i Nordland. Det har Stortinget bestemt, mot Arbeiderpartiets formanende ord om pasientsikkerhet – men når livet faktisk står på spill, så er jeg sikker på at nordlendingen tar til takke det Nilsen kaller symbolpolitikk, hvis det bare innebærer at han får den hjelp han trenger.