Sykehuset i Moelv krymper som forventet
Mjøssykehuset krymper som vi lenge har forventet basert på økonomi og et helt urealiserbart glansbilde.
Sykehuset i Moelv fremstår mer og mer som drømmeslottet som ikke har forutsetninger for å realiseres etter opprinnelige planer.
Det er bra og betimelig at leger og ansatte nå reagerer ut fra faglige vurderinger på bred front.
De tillitsvalgte er sterkt bekymret for de ansatte på sykehusene.
Det regionale politiske presset og euforien drev den opprinnelige planleggingen frem uten at de faglige og økonomiske forutsetningene har vært tilstede.
Høie, Vestre og Støre har med harelabb beskrevet sykehuset i Moelv som et drømmeslott uten sidestykke.
De overivrige herrene valgte å hoppe bukk over de økonomiske og planfaglige utfordringene.
I tillegg valgte man å se bort i fra problemstillingene rundt attraktivitet, mulighetene for rekruttering og ulemper ved lang pendlingsvei for mange ansatte på skift.
Støre bagatelliserte det hele ved å måle tiden fra Midtstranda til Moelv brygge i svart limosin.
Tiden for pendlere til sykehuset i Moelv var jo kun 18 minutter kunne Støre fortelle oss.
Et fremtredende trekk ved planleggingen i Moelv har vært det klassiske fraværet av samordnet planlegging på tvers av sektorer.
Dette er ofte et fremtredende trekk ved samfunnsplanleggingen i Norge.
I Moelv er svakhetene ved rekkefølgen mellom planlegging av infrastrukturen og sykehuset åpenbart.
Jernbanens krysning av Åkersvika står som et ferskt eksempel på svikt i planleggingen av rekkefølgen i prosjektet.
Jernbane, vei, bruog smidig kollektivtransport er kritiske faktorer for at sykehuset i Moelv som et minimum skal kunne fungere hensiktsmessig.
Gullstandarden i effektiv og rasjonell samfunnsplanlegging er å ha stålkontroll på rekkefølgen av tiltak.
I Moelv har dette sviktet og gjør oppstarten mer usikker og risikofylt.
Et alvorlig og gjentakende faktum er at styremøte etter styremøte må melde fra om at de økonomiske prognosene sprekker.
Nå er en av årsakene til de økonomiske utfordringene at det i fjor ble brukt mer enn 118 millioner kroner mer enn budsjettert på overtid og innleie fra byråer.
Sykehus Innlandet bommerpå egne prognoser gang på gang.
Sykehuset Innlandet er svekket når det gjelder den økonomisk bæreevnen for å realisere nytt sykehus etter planene i Moelv.
Evnen til å gjøre effektive tiltak som gir innsparinger på veien synes å være svekket.
Når ansatte begynner å miste troen på reelle bedringer i driften er det fare på færde.
Løsningen på å bære kostnadene i Moelv synes å stadig ha nye runder med krymping av arealer og funksjonelle løsninger.
Å tro på solidrekruttering til nytt sykehus med ugunstig pendling er å tro på drømmeslottet.
På veien har alle innvendinger mot løsningen i Moelv blitt avfeid som uønsket støy.
Prosjektet kan nå håpe på ny finansieringsmodell og sentrale politikere som ønsker å realisere prosjektet koste hva det koste vil.
Prestisjen vinner som regel alltid frem til slutt.
Tiden får vise hvor mange som blir med på ferden.