Herold

Det er ikke bare på nasjonalt nivå at åpenhet trengs. Kommunene er nærmest folk flest, og det er her de viktigste beslutningene for lokalsamfunnet blir tatt.

Når vi snakker om forvaltningen – enten det er på Stortinget eller i kommunene – handler det om mer enn bare lover og regler. Det handler om tillit. Tillit til at de som styrer gjør det for fellesskapets beste, og ikke for særinteresser. Derfor er åpenhet et grunnleggende krav i et levende folkestyre og en verdi vi må verne om.

Det er nå flertall på Stortinget for å etablere et lobbyregister, som følge av Epstein-sakene. Dette er et viktig tiltak for å sikre at innbyggerne får innsyn i hvem som påvirker beslutningene som politikere tar. Et slikt register vil gjøre det tydeligere hvem som sitter på bakrommet og trekker i trådene, og bidra til å forhindre at «de få» får mer innflytelse enn «de mange».

Det er ikke bare på nasjonalt nivå at åpenhet trengs. Kommunene er nærmest folk flest, og det er her de viktigste beslutningene for lokalsamfunnet blir tatt. Derfor bør Ullensvang og andre norske kommuner innføre sitt eget lobbyregister. Dette vil gi innbyggerne bedre oversikt over hvem som prøver å påvirke lokalpolitikken, og gjøre det lettere å stille politikerne til ansvar.

Ironisk nok er det de største partiene – Arbeiderpartiet, Høyre og FrP – som nå holder igjen når det gjelder åpenhet, og er imot lobbyregister på nasjonalt plan. Det er et paradoks, i alle fall for Høyre som et liberal-konservativt parti, at åpenhet synes å være et problem. Holdningene til åpenhet i Ap («noen av oss har snakket sammen») og FrP (som har egne åpenhetsregler for seg selv, jf. skjulte donasjoner til partiet) har jeg ikke nevneverdig tro på i utgangspunktet. Hvis man ikke ønsker åpenhet, kan man spørre: Hva er det å skjule? Hvorfor er det så viktig å holde noen prosesser bak lukkede dører? Den siste Deloitte-rapporten om byggesaksbehandling er inne på problemstillingen her i Ullensvang: Noen prioriteres i byggesaksbehandlingen uten at det er noe offentlighet rundt prioriteringene. Ikke engang saksbehandlerne vet hvorfor. Det er ikke saksbehandlerne som er problemet i byggesaksavdelingen, men den administrative og politiske ledelsen, og det er meget bekymringsfullt. For prioriteringene er sannsynligvis i brudd med likhetsprinsippet i forvaltningen, men vi vet jo ikke helt – fordi det er skjult.

Norske verdier bygger på fellesskap, dugnad og like muligheter. Åpenhet styrker disse demokratiske verdiene. Men verdiene er under press, også demokratiet som sådan. Det de færreste tenker på er at demokrati er forbeholdt noen ytterst få mennesker i verden, hvor de aller fleste er underlagt autoritære regimer. Den veien synes også USA å gå nå, med «Magafisering» av landet, ledet av en, etter min mening, ren fascist. Demokratiet er dessuten ungt, og har utviklet seg over bare et par hundreår, og sårbart også av den grunn.

Så demokratiet må forsvares på alle nivå. Åpenhet gir oss mulighet til å delta, til å forstå og til å være kritiske når det trengs. Et lobbyregister, både nasjonalt og kommunalt, vil være et viktig verktøy for å sikre at maktutøvelsen skjer i offentlighetens lys – ikke i skyggen av lukkede møter og private avtaler.

Jeg tror det har vært diskutert et kommunalt besøksprotokollsystem en gang i tiden, men det ble slått ned. Det var før Epstein-sakene. Jeg mener man nå bør ha lært, og at protokollføring av møter og henvendelser, dog personvernhensyn tatt i betraktning, vil være et lite, men viktig steg videre for å styrke tilliten til lokale beslutninger.

Er det noen politikere som tar initiativet? For det er selvsagt ikke slik at gruppen av «noen av oss har snakket sammen» nødvendigvis har de beste løsningene, det er bare noe de tror selv.