Herold

Hvordan blir melk egentlig produsert?

Melkeindustrien prøver å gi et inntrykk av at kua får friskt grønt gras og deretter, helt naturlig, produserer melk. Og at den da nærmest lengter etter å bli melket.

Men en fullindustrialisert melkeproduksjon inneholder veldig mange flere elementer. Og det naturlige og tradisjonsrike er i beste fall noe dempet.

På de siste 25 årene har melkeproduksjonen til den norske gjennomsnittskua økt enormt. Hver ku produserer nå omtrent 8 tonn. Denne økningen har ikke skjedd ved en tilfeldighet. Nesten alle melkekyr i Norge er av rasen NRF og genene til denne rasen er eid av selskapet Geno.

Tilretteleggelsen for økt melkeproduksjon starter i Geno- laboratorier. Geno sine sider beskriver teknologiske begreper som TMI (Total Merit Index), GS (genomisk seleksjon), REDX (kjønnsseparert sæd) og embryoproduksjon.

Direkte genredigering (CRISPR) er fortsatt ikke tillatt i kommersiell produksjon, men Geno sier selv de følger utviklingen tett, det gjør Genteknologiutvalget, lobbyister og landbrukspolitikere også.

Uansett genmateriale, ei ku produserer ikke melk før den blir inseminert og kalver. Akkurat som på mennesker, melkeproduksjonen starter ikke av seg selv. Mengden melk avhenger blant annet av genmaterialet og fórkvaliteten.

Dagens genutvalgte melkekyr har tilgang på spesialdesignet kraftfór, forsket frem med ingredienser samlet fra hele verden. Til sammen gir dette en unaturlig høy melkeproduksjon, mye høyere enn en hva en kalv eventuelt måtte trenge.

Men den får ingenting. Det økonomisk ettertraktede produktet er melk og det kan derfor ikke gis til kalven. I så fall reduseres fortjenesten. For å forhindre dette tas kalven fra mora og kalven får melkeerstatning.

Hunnkalven vokser opp og blir inseminert så fort det er mulig. Etter 2 - 3 runder med inseminering og mor/kalv-adskillelse er ikke dyret lengre like effektivt som melkeprodusent og sendes derfor til slakt. Hankalver har ingen plass i melkeproduksjonen og slaktes når den er 15 – 18 måneder. Men antall hannkalver er som tidligere nevnt i stort undertall på grunn av REDX.

Det er rundt regnet210000 melkeproduserende kyr i Norge. For 25 år siden var det 300000, men presisjonsavl og andre faktorer har medført en individsreduksjon på nesten 30%.

Antall melkebruk er redusert med 70%, altså færre og større besetninger. Melkeeksporten er omtrent null, men Geno sin globale eksport av genetikk derimot er big business med kunder i over 30 land.

Norske konsumenter virker rørende opptatt av tradisjoner mens industrien selv framstiller melkeproduksjonen med bilder av kyr på eviggrønne enger.

Men fortsatt står60000 melkekyr fastbundet i trange båser døgnet rundt. Bak hver liter ligger en kalkulert effektivitetsutnyttelse og en trist separasjon mellom ku og kalv.

Naturlighet og tradisjon har ingen plass i dagens melkeproduksjon. Som heller bærer preg av en trist dyreutnyttelse. Meget harde moderne produksjonskrav fører til at kua bare tåler 2 – 3 år som melkeprodusent.

Naturlig norsk melk?