Herold

Arnfinn Sørensen døde 4. februar i år. Han ble 79 år gammel.

Arnfinn Sørensen ble født 2. juni 1946 og bodde på Ålgård hele sitt liv, bortsett fra de første tre årene som nygift, da han og Karin bodde i Sandnes i leiligheten til tanten hennes.

Han vokste opp med mor og far og to yngre brødre – Jan Inge og John Ivar.

Bilinteressen kom tidlig med en T-Ford, og en Mercedes som han hadde sammen med faren. Etter skolen fikk han sin første jobb på DFU. Der ble han værende til han skulle i militæret.

Militærtjenesten ble gjennomført i brigaden i Nord-Norge. Der ble han en ettertraktet frisør og klippet medsoldater mot et lite vederlag.

Etter militæret begynte han hos Puntervoll og kjørte betongbil. Deretter gikk ferden videre til Ålgård Bygg hvor kranbil ble det store.

Drømmen ble virkelighet

Arnfinn traff Karin i 1967 på Ruten i Sandnes og tre år senere giftet de seg. Kort tid etter kom Asle til verden, og fem år senere ble Kjetil født.

Feriene var alltid campingturer, ofte til Sverige og Danmark, og gjerne sammen med venner og gode naboer. Til og med i feriene fikk Arnfinn kjøre, og det var flotte turer med Vikingarna og Svensktoppar på popanlegget.

Familien kom ofte hjem fra tur noen dager før ferien var slutt. Da ble Arnfinn rastløs, og var klar for hverdagen igjen. «Det ska bli godt å komma i gjenge igjen» sa han alltid.

Drømmen om egen lastebil hadde han hatt siden han som gutt så Murat kjøre forbi. I 1984 ble drømmen virkelighet. Han kjøpte sin første lastebil og startet eget firma.

Det begynte med småjobber på ettermiddager og kvelder, men etterspørselen vokste, og snart ble det fulltidsjobb. Da Kjetil i 2007 ønsket å bli med i firmaet, var det en stor dag for Arnfinn. Det betydde mye for ham.

Frivillig og selvlært

Arnfinn var også frivillig i Ålgård Brannvesen i mange år, akkurat som faren hans. Og han var et trofast medlem av Arbeiderpartiet i over 50 år.

Han var nevenyttig og selvlært i det meste. Han gjorde mye egeninnsats i byggingen av eget hus, lagde til og med egne containere og var selvlært lakkerer. Han hadde en stor arbeidsmoral. Hvis han klarte å stå på beina, så skulle han på jobb.

Lastebilen var ikke bare arbeid – det var lidenskap. Han hadde ingen planer om å pensjonere seg.

Det største uhellet han hadde med lastebil var da kranen på bilen ikke var lagt helt ned, og denne slo borti brua ved Kongeparken. Når en kjører forbi kan en fremdeles se merke etter Arnfinn.

Kreft og den siste tiden

I 2017, da Arnfinn var 71 år, ble han diagnostisert med en svulst i hjernen. Strålebehandling i Bergen tok knekken på den, men han var preget av dette i årene som fulgte.

Arnfinn ga seg ikke, og fortsatte å kjøre lastebil, men i mai 2020 fikk han kreft, og denne hadde satt seg flere steder i kroppen. Han kom seg gjennom det også, men mistet førerkortet – og med det, lastebilkarrieren. Det var et stort tap.

Kort tid etter ble han rammet av Parkinsons og demens. Likevel møtte han sykdommene med en styrke som imponerte alle rundt ham.

Da han fikk kreftdiagnosen, tok han det nesten som om legen hadde fortalt at han var forkjølet. Han klagde aldri.

Fra september i fjor bodde Arnfinn på Solåsheimen. I tiden her hadde han mye besøk av venner og naboer, og dette satte han veldig pris på. Han var veldig godt likt og betjeningen fortalte at han hadde mye humor og spredte glede på avdelingen.

Han ga aldri opp, og i samtaler med familien da de var på besøk var han oppriktig irritert på at betjeningen ikke ville la han gå i rullator. Det var gode grunner til det, men Arnfinn hadde en plan om at han skulle ut å gå på veien slik som han hadde gjort før.

Arnfinn levde et liv preget av arbeidsglede, humor, stahet og en vilje som holdt helt til slutt.

Han trivdes når han hadde noe å gjøre, og han holdt fast ved det som var viktig for ham. Familien betydde mye for ham.

Vi kommer til å savne ham. Vi tar med oss minnene, historiene og alt det som gjorde ham til den han var.