Herold

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) skulle opplyst publikum om at journalisten som dekket en aksjekonflikt i avisens eierselskap var samboer med et medlem i valgkomiteen i selskapet, konkluderte PFU. GD måtte for øvrig kunne omtale stridigheter i eierselskapet og avisen var åpen om bindingen til selskapet i det publiserte.

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) publiserte i oktober 2025 en nyhetsartikkel om et søksmål som inngikk i en langvarig aksjonærkonflikt i Gudbrandsdølen AS, som eier 60 prosent av avisen. Det var en av aksjonærene, Pål Sønsteli, som stevnet selskapet for retten etter at han fikk avslag på aksjekjøp. Søksmålet endte med et forlik.

Klagers syn

Klager er omtalte Pål Sønsteli. Han reagerte på at journalisten som dekket saken for avisen, er samboer med ett av tre medlemmer i valgkomiteen til styret i Gudbrandsdølen AS. Klager anførte at valgkomiteens arbeid og rolle var et sentralt element for søksmålet, og at komiteen også var omtalt i artikkelen. Klager tok kontakt med redaktøren om dette før publisering, men opplevde at redaksjonen ikke hadde noen forståelse for problematikken rundt journalistens habilitet. Slik klager så det, ville bindingen mellom journalisten og et av medlemmene i valgkomiteen kunne føre til spekulasjoner om inhabilitet, jf. Vær Varsomplakatens (VVP) 2.2. Dersom journalisten likevel var egnet til å dekke saken, anførte klager at avisen burde opplyst leserne om bindingen, jf. VVP 2.3. Når bindingen mellom eier og redaksjon er reell, understreker dette behovet for særlig varsomhet og åpenhet, anførte han.

Mediets syn

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) avviste brudd på god presseskikk. På grunn av selskapets eierskap i avisen, har GD i flere år valgt å la en frilanser i avisen håndtere disse sakene. Avisen oppga at den tok en ny vurdering av om journalisten var den rette til å omtale stridighetene i selskapet, da samboeren hans ble valg inn som medlem av valgkomiteen. Redaksjonen mente at det ikke kunne være opp til klager å avgjøre hvilken journalist den skulle benytte eller om valgkomiteens rolle var sentral for det publiserte. Slik avisen så det, handlet saken om et søksmål knyttet til styrets samtykkenekt, der valgkomiteen ikke har innflytelse og at komiteen derfor var irrelevant for sakens kjerne. Fordi den konkrete bindingen var til et organ uten relevans for saken, mente avisen den verken var egnet til å skape spekulasjoner om inhabilitet eller at det var nødvendig å opplyse leserne om den.

PFUs vurdering

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Vær Varsom-plakatens (VVP) kapittel to skal sikre at mediene ivaretar sin journalistiske integritet og troverdighet. «Kan»-formuleringer At pressen opptrer fritt og uavhengig, er et bærende element i presseetikken. Dette innebærer blant annet at redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet, jf. VVP 2.2. Der det finnes bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet, skal mediene vise åpenhet, jf. VVP 2.3 Når en slik situasjon oppstår, må redaksjonen altså vurdere om en dobbeltrolle eller binding kan føre til spekulasjoner om inhabilitet.

Dersom det er tilfellet, er spørsmålet om en rolle eller binding gjør journalisten uegnet til å dekke en sak, eller om det er tilstrekkelig å opplyse leserne om den. I denne vurderingen må redaksjonen altså legge avgjørende vekt på publikums oppfatning. PFU minner om at forhold som kan synes opplagte for mediet, ikke nødvendigvis er det for leseren.

Måtte kunne omtale eierselskap

Den omtalte konflikten dreide seg om avisens majoritetseier. Slik utvalget ser det, måtte avisen kunne omtale stridighetene om eierskapet, og PFU merker seg at eierskapet i avisen omtales flere ganger i artikkelen. Redaksjonen har dermed utvist åpenhet om dette bakenforliggende forholdet. Utvalget merker seg at avisen tidligere har vurdert hvem som bør jobbe med dette saksfeltet, og landet på å bruke en frilanser. Når denne frilanseren har en samboer som så velges inn i valgkomiteen i eierselskapet, blir situasjonen presseetisk mer komplisert. Slik utvalget vurderer det, har ikke journalisten selv en dobbeltrolle eller en direkte binding til det omtalte selskapet, Gudbrandsdølen AS, som bryter med VVP 2.2.

Skulle utvist åpenhet

Journalisten har imidlertid en tett binding til en annen person som har en rolle knyttet til selskapet og forholdene som omtales. Utvalget konkluderer med at GD i dette tilfellet skulle opplyst om journalistens relasjon til samboeren og hennes verv i valgkomiteen, jf. VVP 2.3, for å unngå spekulasjoner om hvorvidt eierkonflikten ble omtalt på et fritt og uavhengig grunnlag.

Gudbrandsdølen Dagningen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 2.3

Oslo, 25. februar 2026*Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Camilla Kilnes, Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys*