Herold

Det mest grunnleggende når det kommer til fylkessaken, er selve lokaldemokratiet.Uten en befolkning som opplever lokaldemokratiet som velfungerende, risikerer vi at demokratiet råtner på rot.

Det mest metodisk korrekte utvalget i innbyggerundersøkelsen fra Sentio – hovedutvalget – viste at 51 prosent ønsket Innlandet, mens 42 prosentønsket Akershus.

Dette er ikke hensyntatt av dagens posisjon, og ei heller ble det gjennomført folkeavstemning før saken ble avgjort.

For mange oppleves dette som en ren og skjær overkjøring av folkeviljen.

Arbeiderpartiet har vært pådrivere for fylkesbytte, til tross for disse konkrete svarene i innbyggerundersøkelsen fra Sentio. Samtidig har de altså nektet innbyggerne en folkeavstemning.

Grunnlaget for fylkesbyttet bygger i stor grad på skjønnsmessige vurderinger – en beskrivelse rådmannen selv brukte om egen utredning.

Rådmannen ba således om mer tid for å forbedre egen utredning etter at Akershus var reetablert.

I 2022 vedtok kommunestyret at avklaringer rundt vesentlige tjenester og finansieringsordninger måtte foretas før man kunne ta stilling til et eventuelt fylkesskifte ved folkeavstemning.

Likevel ble saken fremmet på nytt uten at slike avklaringer forelå.

Dette må tilskrives dagens styringspartier, med Arbeiderpartiet i front, som valgte å ikke gi rådmannen den tiden som ble etterspurt.

Når tidligere vedtatte forutsetninger ikke følges opp, er det legitimt å stille spørsmål ved prioriteringene som er gjort.

Akershus er samtidig en sterk pådriver for ytterligere sentralisering, og ønsker å samle det meste av utvikling rundt sentrumskjerner. Dette har vi den siste tiden sett klare eksempler på i Lunner kommune, overstyrt fra Akershus fylkeskommune.

Den siste saken som kan eksemplifisere en problematisering rundt dette, sto å lese om i avisen Hadeland 14.02.26 vedrørende dispensasjonssak på Grindvoll. Sitat fra avisen Hadeland:

«Etter høringsrunden kom det tydelige tilbakemeldinger. Både Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus fylkeskommune fraråder kommunen å gi tillatelse.»

Dette er ingen medisin for å opprettholde våre grendesamfunn i Gran.Ei heller for å opprettholde en desentralisert bosettingsstruktur.

Vi behøver ikke å gå lenger enn til kulturlandskapet vårt før vi forstår at det kreves levende bygder – og folk som vil bo her – for å opprettholde dette videre.

Når lokaldemokratiet settes til side for politiske prinsipper og sentralisering, kalles det gjerne «utvikling» av politisk posisjon.

I realiteten er det demokratisk avvikling – styrt ovenfra og ned.