FĂ„ minnene om Ole Stenen tilbake i lyset
Ole Stenen var den fÞrste dÞl som ble tildelt Holmenkollmedaljen (1916). Han var den fÞrste dÞl til Ä ta kongepokalen (to i i 1928, en i 1931. Han var den fÞrste dÞl som tok olympisk sÞlv (kombinert 1932, Lake Placid), og den aller fÞrste som ble verdensmester pÄ 50 km, (VM i Oberhof 1931).
Ole Stenen var den fĂžrste dĂžl som vant 50 km Holmenkollen, i 1931. Han ble norsk mester i kombinert to ganger, og var han forsyne meg ikke ogsĂ„ pĂ„ vinnerlaget som vant demonstrasjonsĂžvelsen MilitĂŠrt patruljelĂžp i 1928? Jo da, Stenen var sammen med fĂ„bergingen Reidar ĂdegĂ„rd en av to menige pĂ„ firemannslaget.
De lÊrde strides imidlertid om statusen pÄ seieren. I 1924 hadde Þvelsen ogsÄ vÊrt demonstrasjonsidrett, uten Norge, under en slags vinterfestival i St. Moritz i Sveits. IOC og baron de Coubertin ville ikke ha noe vinterutgave av OL. Men det sies at vi har et rundt hode slik at vi lettere kan skifte mening og rette opp att feil. Baronen gjorde nettopp det. Yr av begeistring fikk han under mÞte i Praha Äret etter, i 1925, med seg alle i IOC slik at de kunne trylle med tid, om enn ikke med sted.
Vintersportsuka i 1924 ble plutselig det fĂžrste vinter OL. I 2006 ble det militĂŠre patruljelĂžpet i det stille puttet inn i medaljeoversikten hos IOC i Lausanne.
Hva som skjedde med samme Ăžvelse fire Ă„r senere, i2028, er rimelig uklart, selv om de fleste norske kilder sier at Norge vant OL-gull i MilitĂŠrt patruljelĂžp. Forresten mye pĂ„ grunn av to dĂžler, Stenen og ĂdegĂ„rd. I bratta i lĂžssnĂžen «trillet de to dĂžlene flere ganger, men reiste seg og kjĂžrte videre dobbelt sĂ„ fort» heter det i et avisreferat.
Karene datt for Þvrig med rifle og en sju kilo tung sekk pÄ ryggen. Finnenes lagfÞrer var sÄ utkjÞrt da han kom i mÄl at han ikke greide Ä snakke sÄpass at han kunne melde av. Nummer to ble de lell, finnene.
Ole Stenen ble utelatt eller glemt av juryen da GD rundt Ärsskiftet forsynte oss med det juryen mente var distriktets beste idrettstÞvere gjennom tidene. 30 navn hadde juryen pÄ lista, men altsÄ ikke Ole Stenen.
For Ä finne et bevis pÄ et eller annet, gull eller ikke gull, mÄ vi ty til Ole Stenens rikholdige premiesamling. FolkeskolelÊrer Oluf TurtumÞygard skrev i sin tid at Ole Stenen hadde tatt nesten 100 pokaler. Disse og litt til ble utstilt i et gildt monter pÄ samfunnshuskafeen pÄ Tingberg en gang pÄ 1970-tallet.
Deretter ble de fleste pokalene flyttet til den nye og fine banken like utenfor kommunehuset. Kafeen var en del av festlokalet pĂ„ Tingberg, og tidvis var det mye slark der. SĂžlvet ble flyttet av sikkerhetsgrunner. Men sĂ„ gikk det med den banken som det gikk med andre banker. FĂžrst ble bankvirksomheten flyttet sĂžrover til Granrudmoen, deretter ble det ingen bank som kunne huse store og smĂ„ pokaler og skihistorie fra Ăyer.
Til gjengjeld hadde Ăyer fĂ„tt et gildt hotell. Hele samlingen ble flyttet til Hafjell Quality i 2013. Dit mĂ„tte man dra for Ă„ finne svaret pĂ„ gĂ„ten fra 1928.
Diverse menn og kvinner bak skranken kunne ikke si hvor pokalene var. PÄ Hafjell Scandic, som hotellet nÄ heter, var de ikke.
â Kanskje pĂ„ Pellestova? foreslo en av dem. De andre trodde vi snakket et eller annet fremmedsprĂ„k. Ole! er jo spansk.
Pokalene var ikke pÄ Pellestova.
Her begynte rykter Ä svirre. Hele premiesamlingen skulle befinne seg pÄ Tretten, ikke hos Tine, men i Trettenhallen.
Befaring. I inngangspartiet var det ballonger og barnebursdag. Gratulerer med dagen, forresten. I hallen var det ingen premiesamling Ă„ se. Ingen voksne som kunne minnes noen samling heller.
Flere telefoner, noen hit, noen dit. Samlingen ble funnet. Den stÄr ikke i Trettenhallen. Den ligger lagret i store plastdunker, bak lÄste dÞrer.
NÄ er det pÄ tide for de eller den som har bestemt at Ole Stenens premiesamling skal ligge nedpakket i plastdunker bak lÄs og slÄ pÄ Tretten Ä lytte etter susen over furua. Feil fra i gÄr kan fort rettes opp att i morgen.
Ole Stenen var favoritt til Ä vinne femmila i Lake Placid i 1932. Han kom bare Ätte kilometer inn skogen. Der brakk han ei ski. Reserveskia var ikke smurt for fem mil pÄ en blanding av sÞrpe, grasbakke og smÄstein.
Svenskene hadde gjort en annen blunder. De hadde ikke fÄtt organisert matstasjoner. Svenskene, de kan det meste i ei skilÞype.
Fotball? Ole Stenen ble kretsmester i fotball en gang. Det var stort for ĂžyvĂŠringene, for det var ikke Glimt-dreis pĂ„ spillet dere. Etter et 0â3 tap for Fremads juniorer, sto det i en av Lillehammer avisene at «ÞyvĂŠringene kan ikke spille fotball. Bare en kunne det, Ole Stenen».
PS: Det fantes bÄde en Holmenkollmedalje og en kongepokal i Lillehammer fra fÞr Ole Stenen hentet sine. Lars HÞgvold, 1888-1963, Lillehammers store idrettsleder pÄ alle plan og far til Birkebeinerrennet, hadde begge. Det var bare det, at HÞgvold gikk for Furnes som aktiv.