Herold

I elleve dager var Ida Helene Friksen Skrikestad og Kristoffer Fargo Stangeland forlovet. På selveste Valentindagen ble de mann og kone.

En annonse i avisa var det som skulle til. Etter det gikk alt i et vanvittig tempo.

– Vi snakket om bryllup og muligheten for en rask vielse i fjor, men vi fikk aldri surret oss til å gjøre noe med det, forteller Ida (27).

For når man er en småbarnsfamilie i etableringsfasen, med begrensede økonomiske ressurser, er det ikke så lett å gjennomføre et stort og overdådig bryllup, med alt det som hører med.

Kristoffer (30) er ekte Skoppum-gutt.

– Vi ble kjent gjennom broren min, som var kompis med Kristoffer. Begge driver mye med gaming, forteller Ida. – Etter hvert ble Kristoffer og jeg bedre og bedre kjent, og så ble vi kjærester. Vi har vært sammen i snart tre år nå.

– Jeg oppdaget tidlig at hun var lett å prate med, forteller Kristoffer. – Jeg falt for humoren hennes, og at hun er så snill og omsorgsfull.

Kristoffer hadde sønnen Iver (5) fra før. Nå har han blitt storebror til Leah Sophie (2 og 1/2) og lille Aurora på 5 måneder.

Hadde tenkt å overraske

Det var småbarnstilværelsen som gjorde det fristende å gripe muligheten til drop-in bryllup.

– Vi pratet løst om det i fjor, som sagt, men den gang var det snakk om vielse på et kontor. Nå fikk vi for noen uker siden se avisannonsen med mulighet for drop-in vielse i kirken. Jeg hadde mer lyst til det, må jeg innrømme. Det er noe med familietradisjoner. Dessuten føler jeg at en vielse i en kirke føles mer ekte enn på et kontor, sier Ida.

Kristoffer var ikke vanskelig å overtale.

– Vi tenkte bare «Hvorfor ikke?» For oss, som er ganske spontane som typer, var dette en perfekt løsning, forteller Kristoffer. – Det ble Y-kirken i Holmestrand, fordi det var der vi hadde muligheten. Hadde vi hatt en lignende mulighet i Horten eller på Skoppum, hadde vi selvsagt valgt det, legger han til.

– Opprinnelig hadde vi tenkt å holde hele bryllupet hemmelig, og bare ha foreldrene våre og forloverne med. Så kunne vi heller overraske familien med et selskap senere, forteller Ida.

Men det mente brudens mor ble altfor galt.

– Hun ville absolutt ha en ordentlig bryllupsfest av det, og hun greide å ta seg av alt det praktiske. Selve festen var hos besteforeldrene mine, som har god plass. Vi var vel 35 til bords, forteller Ida. – I kirken var det enda flere, blant annet noen av venninnene mine fra barselgruppa.

På samlebånd

Selve vielsen er en litt forkortet utgave av den de fleste vordende ektepar får når de skal smis i hymens lenker. Sånn må det nødvendigvis bli, for Ida og Kristoffer var ikke alene.

Seks andre par ble også mann og kone denne dagen.

– Jeg synes det er moro at flere par hadde lyst til å gjøre det på denne måten, sier Ida. – Og en kortere vielse er jo perfekt når man har med seg tre utålmodige unger.

Hun synes ikke det ble mindre romantisk av at det var flere par. Og det var ikke bare vielsen som ble kort, det ble også forlovelsen.

– Ja, for vi var egentlig ikke forlovet før vi bestemte oss for å gjøre dette, så det ble vi elleve dager før vielsen, ler Ida.

Overveldende

Det er første gang det arrangeres drop-in vielse i Holmestrand.

– Det er som en del av en nasjonal kampanje. Tanken er å vise at en vielse også kan gjennomføres helt enkelt, sier kapellan Eli Irene Fjose. – Slagordet er «Helt enkelt – like stort».

På landsbasis var 120 kirker med på ordningen, noe som resulterte i 426 nye ektepar.

– Hadde du regnet med at det skulle dukke opp så mange brudepar?

– Nei. Dette var helt overveldende. Dagen før, altså fredag, var det fem par som hadde meldt seg. Men på lørdag dukket det opp to par til, som attpåtil var hverandres forlovere. Det var en ordentlig morsom måte å gjøre det på.

Kapellan Eli er vant til at det er mange barn i kirken, og denne fellesvielsen var ikke noe unntak i så måte.

– Det var ganske livlig i kirken, kan jeg fortelle. De fleste av parene som dukket opp hadde barn. Jeg synes det er gledelig å tenke på at de største av barna kommer til å huske den dagen mamma og pappa giftet seg, resten av sitt liv.

– Frister det til gjentakelse?

– Ja! Dette må vi bare videreføre, tror jeg. Nå var det selvsagt litt ekstra spesielt i år, ettersom Valentindagen falt på en lørdag, men det burde ikke være noe i veien for å kunne gjøre det igjen, på den lørdagen som faller nærmest den dagen.