Herold

Flere barnehagebarn i Torsnes risikerer nå å bli sendt ut av bygda og spredt til forskjellige barnehager.

Da politikerne i Fredrikstad kommune vedtok å legge ned Torsnes barnehage, var begrunnelsen klar: Torsnes trenger én stor barnehage – ikke en liten og en litt større slik vi har nå.

Dette ble løftet frem som en premiss av oppvekstdirektør Marianne Bekker under fremleggelsen av forslaget til budsjett på høsten 2025. En samlet løsning skulle det bli. Et bedre og mer robust tilbud. Flere politikere viste til nettopp dette argumentet i dialog med oss foreldre da de stemte for nedleggelse av Torsnes barnehage.

Men hva skjer nå?

Den private barnehagen Gråtass ønsket å leie lokalene etter at Torsnes barnehage stenger, for å utvide og sikre at alle barna i bygda fortsatt kan ha barnehageplass der de bor. Det ville vært i tråd med kommunens egen argumentasjon: én stor barnehage i Torsnes.

Vil redde barnehageplasser – blir stoppet av byråkrati

I stedet får de beskjed om at de må opprette et nytt rettssubjekt for å kunne leie lokalene. Samtidig kan kommunen ikke gi tilskudd for flere plasser, fordi det – totalt sett – finnes nok barnehageplasser i kommunen.

På papiret er det «nok plasser». I virkeligheten er det ikke nok plasser i Torsnes.

Private barnehager er avhengige av tilskudd per barn for å kunne finansiere drift og utvidelse. Uten tilskudd per plass finnes det ikke økonomisk grunnlag for å ta imot flere barn. Når kravet om nytt rettssubjekt i tillegg øker risiko og kostnader, blir resultatet enkelt: Det lar seg ikke gjøre.

Dermed står vi igjen med en situasjon der:

• Ingen stor, samlet barnehage etableres i Torsnes.
• Gråtass ikke har kapasitet til å ta inn barna fra den kommunale barnehagen.
• Barn – også de som bare har ett år igjen før skolestart (3 stykk) – risikerer å bli sendt ut av bygda og spredt til forskjellige barnehager.

Flere familier har ikke mulighet til å kjøre barn til barnehager langt unna. Hva er løsningen for dem? Skal de flytte?

Vi snakker ofte varmt om tilhørighet, nærmiljø og trygge overganger til skole. Vi vet hvor viktig det er for barn å vokse opp sammen, starte på skolen med kjente ansikter og ha røtter i lokalmiljøet.

Men når det gjelder barnehagebarn, virker disse prinsippene plutselig mindre viktige.

Er det fordi de er små?Er det fordi de ikke kan skrive leserinnlegg?Er det fordi de ikke kan stille i media med plakater?

«Én stor barnehage» var et avgjørende argument i budsjettdebatten. Nå fremstår det mer som et retorisk virkemiddel enn en faktisk plan.

Hvis forutsetningen var at alle barn i Torsnes fortsatt skulle ha plass i bygda – da må den forutsetningen følges opp. Hvis ikke, må politikerne ærlig si at konsekvensen av vedtaket er at noen barn mister barnehageplassen i sitt eget lokalmiljø.

Dette handler ikke bare om struktur. Det handler om barns hverdag – og om fremtiden til Torsnes som bygd.

Hold ord, la bygda få en stor barnehage – slik premissene var.

De minste barna kan ikke rope høyt.Det betyr ikke at de tåler mest.