Herold

NHOs Kompetansebarometer 2025 som ble lansert i går, gjennomført av Næringslivets Hovedorganisasjon i samarbeid med NIFU, viser det samme som tidligere år: Norske bedrifter mangler kompetanse. Udekkede kompetansebehov rammer verdiskaping, omstillingsevne og konkurransekraft.

For maritim næring er dette ikke bare et spørsmål om vekst. Det er et spørsmål om beredskap og tilstedeværelse, særlig i nord.

Nordområdene krever folk – ikke bare planer

Tilgang på kompetanse i Nord-Norge er mer aktuelt i dag enn i går. Økt geopolitisk spenning, større aktivitet i havområdene og et tydeligere sikkerhets- og beredskapsperspektiv gjør at vi trenger maritim kompetanse der aktiviteten faktisk skjer.

Skip må bemannes av kvalifiserte sjøfolk og disse utdannes i stor grad lokalt. Erfaringen er tydelig: Der det finnes skoleplasser, finnes det også rekruttering. Der utdanningstilbud bygges ned, svekkes tilgangen på kompetanse over tid.

Å beholde og styrke maritime skoleplasser i Nord-Norge er derfor et strategisk grep, ikke bare distriktspolitikk.

Maritim næring har lyktes – fordi vi har samarbeidet

Kompetansebarometeret viser at dialog mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner er avgjørende for å redusere gapet mellom tilbud og etterspørsel. Her har maritim næring en styrke.

Gjennom tett samarbeid mellom rederier, videregående skoler, fagskoler og høyere utdanning har vi over tid klart å dimensjonere både skoleplasser og læreplasser godt. Maritim næring har hatt mulighet til å gi alle kvalifiserte elever læreplasser, og vi kan vise til en gjennomføringsgrad på lærlinger på nesten 97 prosent.

Men vi kan ikke lene oss tilbake.

Vi må sikre lærerkreftene

En utfordring som blir stadig tydeligere, er tilgang på oppdatert fagkompetanse i undervisningen. Skal vi sikre kvalitet på alle nivåer fra videregående til fagskole og høyere utdanning må vi tenke nytt om lærerressursene.

Vi trenger:

• Systematisk oppgradering av lærere innen teknologi og digital utvikling
• Samarbeid mellom akademia og rederiene der aktive sjøfolk kan bidra inn i undervisningen
• Ordninger som gjør det attraktivt å kombinere seiling og pedagogisk virksomhet

Sjøfolk sitter på fersk operativ kompetanse. Den må inn i klasserommene. Slik sikrer vi både relevans og kvalitet.

Etter- og videreutdanning er nøkkelen til omstilling

Årets særtema i Kompetansebarometeret er etter- og videreutdanning. Det kunne knapt vært mer relevant for maritim næring.

Digitalisering, grønn omstilling, nye drivstoff, autonomi og avanserte IKT-systemer endrer kompetansebehovene raskt. Vi trenger fleksible tilbud som fungerer for sjøfolk i turnus, med høy kvalitet og tydelig relevans.

Bransjeprogrammer er et godt eksempel på en modell som fungerer. Når partene samarbeider om utvikling av modulbaserte og digitale tilbud, får vi:

• Fleksibilitet
• Forutsigbar finansiering
• Tett kobling mellom behov og innhold

Men fleksibilitet må ikke gå på bekostning av kvalitet. Digital undervisning må holde høyt faglig og pedagogisk nivå. For sjøfolk som studerer mellom vakter og i friperioder, er god struktur, oppfølging og praksisnærhet avgjørende.

Kompetansepolitikk er næringspolitikk og sikkerhetspolitikk

Kompetansebarometeret dokumenterer at udekket kompetanse hemmer verdiskaping. I nord får dette en ekstra dimensjon: Det handler også om nasjonal beredskap og tilstedeværelse i våre viktigste havområder.

Skal vi lykkes, må vi:

1. Sikre og styrke maritime utdanningstilbud i Nord-Norge
2. Dimensjonere skole- og læreplasser i tett dialog med næringen
3. Utvikle fleksible og relevante etter- og videreutdanningstilbud
4. Etablere modeller som sikrer tilgang på oppdatert fagkompetanse i undervisningen

Maritim næring har vist at samarbeid virker. Nå må vi bruke den erfaringen til å møte en mer krevende fremtid.

Kompetanse i nord er ikke bare et spørsmål om arbeidskraft. Det er beredskap i praksis.