Herold

Før var jeg villig til å kjempe for konge og fedreland. Nå rotes det til.

Som tidligere befal i forsvaret ble vi opplært blant annet via «Plakaten på veggen» til å kjempe for konge og fedreland*.*

Plakaten minner oss om at ved et angrep på Norge har vi en plikt til å stå opp og kjempe, selv om det kan virke som alt håp er ute.

Om det fortsatt gjelder, og det gjør det vel, er min villighet til å dø for Kongen i betydelig grad redusert. Tenker jeg meg om er jeg heller ikke så sikker på hvordan det stiller seg med fedrelandet.

Nå er ikke jeg som fenrik lengre reservist eller del av tilleggsreserven da jeg har passert 60 år, men det er det mange som er reservister eller forsvarspliktige.

Jeg har alltid sett for meg muligheten til å havne i en skarp situasjon, og mang en gang tenkt at jeg vil gjøre det for Kongen og for landet. Det har vært en motivasjon for ikke å la motivasjonen svikte og ha mot til å yte mitt ytterste, gi mitt liv til noe større.

Jeg undres om de som roter det til har forstått det og tar det innover seg, for maken til rot og demotiverende oppførsel fra de jeg skal gi mitt liv for.

Hvordan er det mulig? Det være seg kongehus-rot eller påstått fedrelands-korrupsjon.

Delta i debatten

Andre saker fra dt.no

Eivind kapret topprollen: – Skal både støtte og utfordre ledelsen

Kommunen sparer ti millioner årlig: – Kommer for seint på jobb hver dag

Kongeørn skal ha angrepet valpen til Mika (30): – Skremmende

Sveins undertekst bruk