Herold

Ekspertene mener en gylden mulighet er i ferd med å glippe mellom hendene på helseminister Jan Christian Vestre.

– Jeg skjønner det bare ikke. Det er rett og slett kjemperart, sier tidligere assisterende direktør i FHI, Arne Holte.

Flere fagpersoner Nettavisen har snakket med, er positive til at Helsedirektoratet har laget nye retningslinjer for hvordan barselkvinner skal følges opp, særlig med tanke på psykisk helse.

Men de lar seg ikke imponere over selve innholdet i retningslinjene. De mener de største svakhetene ikke tas tak i: For lite kompetanse på perinatal mental helse blant helsepersonell, ingen konkrete tiltak for hvordan de syke mødrene skal følges opp, og ingen lovpålagt kartlegging av hvem som trenger hjelp.

Retningslinjene har vært ute på høring siden november, og torsdag går fristen ut. Blir de stående slik de ser ut nå, er det lite å glede seg over, mener Lars Lien. Han er spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri, og leder av Norsk psykiatrisk forening.

– Det vil ikke føre til noen endringer. Retningslinjene sier noe mer om psykisk helse enn før, men det er litt «bla bla». Det er så elementært, og jeg tror ikke det vil ha noe som helst virkning.

lars

– Kun høflighetsfraser

Lien beskriver retningslinjene som «utydelige» og «for uforpliktende». Han mener regjeringen nå står overfor en unik mulighet til å satse på barselomsorg. Han er usikker på om de vil gripe den.

Barselkvinnene, og deres familier, vil i så fall betale prisen for det, mener han.

– Fortsetter vi som nå, vil mange kvinner gå uoppdaget, og mange vil bli veldig syke før de får hjelp. Det er veldig synd. Det er en gylden mulighet som glir mellom hendene på oss, sier Lien til Nettavisen.

Han får støtte av Arne Holte, som i tillegg til å være tidligere assisterende direktør i FHI, er professor emeritus i helsepsykologi. Han stiller seg undrende til hvorfor Helsedirektoratet ikke kommer med sterkere skyts når muligheten til å endre retningslinjene er her, for første gang på 12 år.

– Det er høflighetsfraser man ber om her. Det er veldig positivt at Helsedirektoratet går ut og sier at man bør spørre nybakte mødre hvordan de har det, men om vi skal fange opp dette må vi bruke vitenskapelig godkjente, utprøvde instrumenter.

arne

Ingen metode

Holte legger til:

– Og ikke bare det: Det er anbefalinger de kommer med, ikke pålegg. Vi er nødt til å få på plass et pålegg om at alle barselkvinner skal screenes for psykiske helseplager, særlig depresjon.

De vitenskapelig godkjente, utprøvde instrumentente Holte sikter til, er blant annet de såkalte Whooley-spørsmålene, som brukes med stor suksess i for eksempel Storbritannia. Dette er en metode som brukes for å fange opp psykiske plager hos nybakte mødre. Det er de samme spørsmålene som Landsforeningen 1001 dager flere ganger har tatt til orde for at helsepersonell bør bruke.

– Og vil vi gjøre det litt grundigere, har vi Edinburgh-metoden som noen dyktige kommuner bruker, til tross for at Helsedirektoratet ikke anbefaler det, sier Holte.

I forslaget fra Helsedirektoratet er det ikke oppgitt noen konkret metode for hvordan temaet psykisk helse skal tas opp, og helsepersonell blir altså ikke pålagt, men anbefalt, å spørre.

– Ufattelig

Holte omtaler oppfølgingen av barselkvinner som den aller mest sentrale arenaen for å sikre befolkningens psykiske helse, og viser til forskning som slår fast at psykisk sykdom hos mor i barselperioden kan føre en rekke konsekvenser for barnet, som dårligere språkutvikling, kognitiv utvikling, grov- og finmotorikk, og redusert søvn og amming.

Ifølge Holte er dette ikke noe nytt.

– Det er ufattelig når vi kjenner konsekvensene, vi kjenner utbredelsen, vi har metodene og det finnes god behandling. Vi har nylig fått en ny opptrappingsplan for psykisk helse som skal gå over ti år, og der forebygging for første gang har fått et eget kapittel, men dette skal vi altså overlate til høfligheten? Regjeringen er allerede svake på kvinnehelse. Her har de en glimrende anledning til å gjøre noe med det. Men de gjør det ikke.

Dette er Helsedirektoratets forslag

– Ikke tydelig nok

Malin Eberhard-Gran er spesialist i samfunnsmedisin, seniorforsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, og professor i medisin ved Universitetet i Oslo.

Hun trekker frem det hun mener er en annen problematisk side ved forslaget til Helsedirektoratet:

– En svakhet i de reviderte retningslinjene for barselomsorgen er at alvorlig psykisk sykdom i barseltiden ikke er tydelig nok løftet frem med konkrete handlingsanbefalinger, sier Eberhard-Gran.

malineg

Hun utdyper:

– Standardiserte og strukturerte spørsmål er viktige, men de må følges av kompetent vurdering og tydelig oppfølging. Spørsmål åpner døren, men kompetanse avgjør hvilken hjelp kvinner får. Dette handler ikke bare om å stille spørsmål, men om å sikre struktur, kompetanse og klare handlingsveier når bekymring oppstår. Psykisk helse må være en integrert del av barselomsorgen, ikke noe som kommer i tillegg.

Forskningen har vært tydelig i en årrekke: Mødres psykiske helse har store konsekvenser for hele familien. Flere eksperter har pekt på at psykisk helse er et underprioritert felt i norsk barselomsorg, og kvinner forteller om å bli avvist eller ignorert når de selv strekker ut en hånd og ber om hjelp.

Eberhard-Gran minner også om en dyster statistikk som småbarnsmor Ingebjørg ble en del av, etter å ha kjempet mot fødselsdepresjon i fire måneder.

– I høyinntektsland er selvmord blant de viktigste indirekte årsakene til mødredødelighet det første året etter fødsel.

Dette er fødselsdepresjon

Vestre: – En forutsetning

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre understreker overfor Nettavisen at han er opptatt av at kvinner med psykiske plager eller lidelser etter fødsel skal fanges opp tidlig.

Han mener imidlertid at det ikke må en lovpålagtkartlegging til for at barselkvinner med psykiske plager skal fanges opp.

Han understreker også at Helsedirektoratets forslag til reviderte retningslinjer fremhever psykisk helse og viktigheten av å identifisere psykiske plager.

Nettavisen har spurt Vestre om det kan bli aktuelt for ham å selv endre punktet i Helsedirektoratets plan, fra børtil skal, dersom de ikke selv gjør det som følge av innspillene i høringsrunden.

– Selv om retningslinjer ikke er juridisk bindende, vil de være faglig normerende, og jeg forutsetter at helsepersonell følger retningslinjene.

– Har lyttet til fagpersoner

Når det gjelder kompetanseheving blant helsepersonell, og innføring av konkrete tiltak som skal sørge for at syke mødre får riktig oppfølging, sier Vestre følgende:

– Det er et tydelig nasjonalt mål at tjenestene skal ha høy faglig kvalitet og tilstrekkelig kompetanse til å fange opp og følge opp psykiske helseplager hos mødre. Retningslinjene, som er på høring, er tydeligere enn tidligere på hvordan det må jobbes med psykisk helse. Det er jeg glad for, sier han, og legger til:

– Jeg har lyttet til det fagpersoner og kvinnene selv sier, og har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan kunnskapsbaserte kartleggingsverktøy for å avdekke svangerskapsdepresjon og psykisk uhelse hos mor kan tas i bruk i større grad.

– Rom for presiseringer

Nettavisen har stilt Cathrine Lofthus, direktør i Helsedirektoratet, en rekke spørsmål, blant annet hvorfor det ikke er oppgitt noen metode for hvordan helsepersonell skal snakke om psykisk helse, og hvorfor det ikke innføres et pålegg om å snakke om psykisk helse i forslaget Helsedirektoratet har utformet.

Vi har også spurt hvor viktig det er for Helsedirektoratet å signalisere til kvinner og familier at de tar barselomsorg på alvor.

biocath

Lofthus har ikke svart direkte på noen av spørsmålene, men sier dette til Nettavisen:

– Den store fødselsundersøkelsen avdekket behov for å styrke oppfølgingen av mors psykiske helse, og dette har vi tatt med oss inn i revisjonen av den nasjonale faglige retningslinjen for barselomsorgen. Denne retningslinjen er nå ute på høring, med frist til å gi innspill 26. februar i år. Det er viktig å understreke at dette er et høringsutkast. Etter høringsrunden vil alle innspill bli gjennomgått og vurdert, og deretter vil revisjonen av retningslinjen bli fullført. Det betyr at det er rom for både presiseringer og tydeliggjøring om det er behov for dette.

bio