Herold

Unge Høyres Kristian Iversen gjør seg til talsmann for en politikk som i årevis har skrudd opp spenningen mellom øst og vest. Og Russland, den evige definerte fiende – en forestilling ingen skal røre med, uansett hva NATO og USA foretar seg tett opptil landets grenser, og i verden for øvrig.

Når man snakker om sikkerhetsarkitektur som har vært sentralt for Europa å få i stand spesielt etter avslutning av den kalde krigen, så spør man ikke om hva som kan oppleves som sikkerhet for på den andre siden av grensen.

Hvem tør å true USA, deres grenser og opplevelse av sikkerhets- og interesser?

Der svarer man åpenlyst med militære trusler og vold hvis det skulle finne sted – Cuba, Venezuela, Latinamerikanske stater mv., og nå Iran – Hvorfor skulle vår Herre tilgi en nasjon som åpenlyst truer med militære aksjoner og bombing dersom dere ikke godtar våre betingelser for avtaler, enten det gjelder naturressurser eller det gjelder kjernefysiske våpen og anlegg. Og Norge – og Høyre – har ikke mange innsigelser å komme med ovenfor denne politikken.

Dette er for undertegnede stikk i strid med en politikk som påtar seg oppdraget med å skulle fremme fred og avståelse fra bruk av våpenmakt for å oppnå sine interesser. Det bringer oss til FOR, og den ensrettede stempling av dette nye partiet – som Høyre hevder skulle støtte en krig mot Russland. Dette er stikk i strid med deres partiprogram – der de virkelig problematiserer opprustningen, makt- og terrorbalanse mellom stridende parter, sitat: «FOR vil ruste opp velferden – ikke våpenlagrene! Opprustning er uttrykk for en økonomisk krisepolitikk i en verden der imperialistiske stater i øst og vest kjemper om råvarer, ressurser og markedsandeler. Når profitten synker og folkene gjør motstand mot utbytting og undertrykking, er stormakter (det innebærer også Russland, min tilføyelse) villige til å velge krig for å forsvare sitt rådende system mot rivaliserende makter og mot eget folk».

Finansmannen Atle Berge har støttet dette partiet på grunn av deres partiprogram, og som ønsker å være en samlende folkebevegelse for velferd og demokrati mot krisepolitikk, krig og fascisme.

FOR har aldri støttet Russlands krig mot Ukraina, men de har sagt nei til våpenhjelp til Ukraina. Hva er konsekvensene av denne evige innsprøyting av drapsvåpen til landet – hvor mange ukrainerne må dø og lemlestes, miste alt de eier, og sitt menneskeverd (slik som de unge russiske soldater)??!.

Kampen mot opprustning og krigspolitikken er det sentrale i FOR, det er jo et spørsmål om vår eksistens! Og det er ødeleggende for både velferden og demokratiet. FOR vil gjenreise respekten for FN-pakten og folkeretten.

Jeg undrer meg veldig sterkt hvordan Høyre vil sørge for varig fred mellom land og folk, hvilke gode krefter de vil støtte, og hvordan fremme samarbeid, forhandlinger og diplomati! Eller er det våpnene, våpenprodusentene og deres støttespillere/profittjegere, som skal være våre talsmenn og veivisere?

Spør de unge, den oppvoksne slekt, som enda ikke har mistet sin evne til sjølstendig refleksjon stillingtaken: Hvilken verden vil de leve i, hvor de ikke trenger å frykte for morgendagen, og er i stand til å ivareta liv og helse!