Nok et skolesystem
Plus
Over flere Är har skolesystemet blitt gradvis dÄrligere. Vi skal ikke mange Är tilbake fÞr elevene hadde respekt for lÊrerne, og satt med stor anger og venta pÄ at konsekvensene skulle bli servert.
Dette ble etter hvert et patetisk system, der elevene fort fant ut at det faktisk ikke ble noen store konsekvenser av Ä ikke oppfÞre seg som folk. I mÞter mellom foreldre og skole ble det lagt fokus pÄ at: «Barnet ditt er et problem. Snakk med det. Fiks det». Dette ble sagt akkurat mange nok ganger til at foreldrene tenkte at barnet var problemet, ikke skolen. Hjemme ble det snakket hull i hodet pÄ barnet. «OppfÞr deg som folk. HÞr pÄ de voksne. De jobber der for Ä lÊre deg det du skal. Er det noe trÞbbel, huk tak i en voksen.» Men barna slutta Ä huke tak i voksne. Det utgjorde ingen forskjell. De fikk ikke gjort noe. De hadde ikke lov. Som forelder kunne du ikke skjÞnne hvordan i all verden det kunne bli sÄ ille, for hjemme var ikke barnet sÄnn. Da du henta i barnebursdag eller vennebesÞk, fikk du alltid tilbakemelding om at barnet ditt var en hÞflig og trivelig person Ä ha pÄ besÞk. Kom gjerne oftere. SÄ kom det nye regler skolen kunne forholde seg til. Endelig fikk de lov til Ä gripe inn! Eller, fikk de egentlig lov til det?Jo da, nÄ har lÊrerne lov til Ä gripe inn mellom elever. De kan gripe inn hvis elever «barker sammen» i friminuttet eller i klasserommet. I sistnevnte eksempel har lÊreren lov til Ä lede eleven(e) ut av klasserommet hvis det er forstyrrende for klassen. Men du mÄ ikke tro at dette er lov hele tiden. Nei da! Hvis en elev, av egen fri vilje, pÄ trass, den vil noe annet, «denne timen er shedelig», gÄr ut av klasserommet, har ikke lÊrerne lov til Ä lede eleven tilbake i klasserommet. Med mindre foreldrene har gitt samtykke til at lÊrerne kan vÊre borti barnet ditt. Og hva resulterer dette i? Jo, resultatet av sÄnne regler er at foreldre sitter igjen med spÞrsmÄlet om hva pokker de gjÞr feil, fordi skolen kun har understreket hva eleven gjÞr, men ikke hvordan det ikke blir hÄndtert. Elevene ser ingen grunn til Ä respektere regler, beskjeder og lÊrere, for de vet at det ikke blir konsekvenser. Hjemme kan de fÄ tilsnakk etter en melding fra skolen, men det er glemt lenge fÞr skoleklokka ringer inn morgenen etterpÄ. Feilen her ligger hÞyere opp enn skolen. Rektor, lÊrer og assistent, de gjÞr det beste de kan med de kortene de har fÄtt utdelt. Kortene og kronene. Det er ingen hemmelighet at Þkonomiske nedskjÊringer stort sett gÄr ut over mennesker. De som skal bidra, og har bidratt i samfunnet. Barnehage, skole og sykehjem.SÄ da kan vi spÞrre oss selv, uten Ä anklage de som har ansvaret for at barna vÄre blir ivaretatt og lÊrer pensum: Hvor hÞyt mÄ vi for Ä finne synderen? Jeg tenker vi mÄ sikte oss inn pÄ mÄnen, for hele utdanningssystemet er blitt et sort hull. Og det er ikke oss foreldre det i hovedsak gÄr ut over. Det er arvingene.
NĂ„ kan lĂŠreren fysisk gripe inn i klasserommet: â Et tema som har vĂŠrt mye diskutert
Vi trenger handling mot vold og trusler i skolen nÄ!