Aftenpostens overskrift bygger på en usikker prognose som forutsetter at ingen av giverne vil gi mer enn det de hittil…

Norge står ikke for 20 prosent av all militær støtte til Ukraina

Aftenpostens overskrift bygger på en usikker prognose som forutsetter at ingen av giverne vil gi mer enn det de hittil har lovet.

Aftenposten leverer svært god journalistikk om krigen i Ukraina. 24. februar publiserte likevel avisen en artikkel med den villedende overskriften «Nå står Norge for 20 prosent av all Ukraina-hjelp» på forsiden av nettutgaven. Få minutter etter at jeg tagget redaksjonen på Facebook, ble overskriften rettet til «20 prosent av all militær Ukraina-hjelp». Men også denne formuleringen er villedende.

I artikkelen opplyses det at Norges lovede militære støtte i 2026 utgjør 18,4 prosent av giverlandenes samlede løfter. Beregningen bygger på at Norges vedtatte militære støtte er 7 milliarder euro, men det riktige tallet er 70 milliarder kroner, tilsvarende 6,2 milliarder euro. Med en samlet lovet militær støtte på 38 milliarder euro etter Ramstein-møtet 13. februar tilsvarer Norges andel rundt 16,4 prosent.

Faller

Samtidig står det med liten skrift under et av diagrammene i artikkelen at det ikke er offentlig kjent hva land som Frankrike, Canada, Finland og Australia bidrar med. Ifølge Kiel-instituttet bidro disse landene alene med 4,95 milliarder euro i militær støtte til Ukraina i 2025. Dersom dette nivået videreføres i 2026, vil Norges andel av den militære støtten falle til 14,5 prosent.

Dette illustrerer at Aftenpostens overskrift bygger på en usikker prognose som forutsetter at ingen av giverne vil gi mer enn det de hittil har lovet. Ingen vet hvordan 2026 vil utvikle seg. Giverlandene har ulike budsjettprosesser, og erfaring viser at bidrag ofte oppjusteres i takt med situasjonen på slagmarken. Dessuten kan noe av den militære støtten være hemmeligholdt av operative eller politiske årsaker.

Videre var Norges støtte i perioden 2022–2024 relativt lav sammenlignet med mange andre giverland. Den økte støtten i 2025 og 2026 bidrar til å balansere Norges samlede bidrag over tid.

Norges andel av den samlede militære støtten til Ukraina vil derfor trolig ligge vesentlig under 20 prosent ved utgangen av 2026.

Et bredere bilde av Norges støtte

Det er viktig at opplysninger om Norges støtte er presise. Her er to andre perspektiver som nyanserer bildet:

For det første er den sivile støtten til Ukraina – herunder budsjettstøtte, reparasjoner av strømnettet og humanitær bistand – avgjørende for Ukrainas evne til å stå imot Russlands angrepskrig.

I 2026 planlegger EU å øke den sivile støtten til Ukraina til 45 milliarder euro. Flere europeiske land vil også bidra, og Japan og Canada garanterte allerede ved nyttår for lån og garantier til Ukraina på til sammen om lag 6,6 milliarder euro. Norges andel av den sivile støtten til Ukraina vil derfor trolig ligge rundt 2 prosent i 2026.

For det andre har Norge hatt enorme inntekter som følge av krigen: Den russiske presidenten Vladimir Putins gasskrig mot Europa anslås å ha gitt Norge merinntekter på opp mot 2000 milliarder kroner – kanskje opptil 3000 milliarder – hvorav vi har beholdt mesteparten selv.

Det er ingen tvil om at Norge er blitt et betydelig giverland til Ukraina. Likevel kan artikkelen bidra til et overdrevet bilde som det ikke finnes dekning for.