Svarinnlegg fra den assisterende jernbanedirektøren.

Norge trenger en sterkere – ikke svakere – jernbane

Det blir meningsløst eksplisitt å snakke om at jernbanen kun utgjør 5 prosent av all transport i Norge.

Kronikken av historiker og Civita-rådgiver Aslak Versto Storsletten, hvor han hevder at jernbaneinvesteringer i stor grad er ulønnsomme for samfunnet, gir et bilde som ikke samsvarer med de utfordringene Norge faktisk står overfor.

Samfunnsøkonomiske analyser er viktige verktøy. Men de må forstås i lys av hva de måler – og hva de ikke fanger opp.

Stor samfunnsverdi

Det er bred enighet om at Norge skal nå klima- og miljømål, sikre robuste transportårer og utvikle bærekraftige byer og regioner. Jernbanen spiller en viktig rolle i alt dette, ofte på måter som ikke fullt ut kan tallfestes i en tradisjonell nytte/kostnadsanalyse.

Ja, enkelte jernbaneprosjekter har negativ netto nytte når kun prissatte effekter regnes med. Men ikke-prissatte virkninger – som beredskap, arealeffektivitet, lavutslippstransport, støyreduksjon og byutvikling – har stor samfunnsverdi.

Jernbanen er effektiv når store mengder folk og gods skal forflyttes, og elektrifisert togtransport har lavere miljøkostnader enn vei, særlig på lengre distanser. Den bidrar også til større arbeids- og boligmarkeder, noe tradisjonelle analyser ikke fullt ut fanger opp.

Gods på jernbane

Jernbanen kan ikke vurderes ut fra dagens markedsandeler alene. Befolkningen i storbyområdene vokser, og behovet for høyfrekvente, arealeffektive og utslippsfrie kollektivløsninger øker.

I Oslo-regionen står tog for rundt 30 prosent av persontransporten inn og ut av byen. Uten jernbanen ville transportsystemet på Østlandet kollapse.

Det blir derfor meningsløst eksplisitt å snakke om at jernbanen kun utgjør 5 prosent av all transport i Norge.

Uten jernbanen ville transportsystemet på Østlandet kollapse

Vi må se på jernbanens rolle i de områdene og på de strekningene hvor toget spiller en helt avgjørende rolle. Gods på jernbane er særlig konkurransedyktig på lengre strekninger.

Ett godstog pr. dag kan erstatte rundt 10.000 trailere årlig. Det betyr mindre kø, mindre støy, lavere ulykkesrisiko og redusert veislitasje.

Samlet sett utgjør godstransporten på jernbane en mindre del av transportarbeidet som utføres i Norge, slik kronikkforfatteren skriver, men på enkelte transportrelasjoner er jernbanen helt avgjørende.

80 prosent av all varetransport til Nord-Norge nord for Bodø går med jernbane til Narvik.

Fra Oslo til Trondheim går ca. 50 prosent av godset på jernbane.

Også til og fra terminalene i Nordland har jernbanen høy markedsandel.

Ofotbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen er viktig og kritisk infrastruktur for Norge.

Jernbanedirektoratets analyser viser at det er et betydelig potensial for å flytte godstransport fra vei til bane. Å bruke dagens markedsandeler som argument mot fremtidige investeringer er derfor lite relevant – infrastruktur bygges for flere tiår fremover.

Kostnadsutfordringer må tas alvorlig

Hele jernbanesektoren tar kravene til kostnadseffektivitet og -kontroll på det største alvor.

Prosjekter som utbyggingen av ny jernbane gjennom Moss og deler av samferdselsprosjektet InterCity har hatt store kostnadsøkninger. Dette er alvorlig, og tiltak er allerede iverksatt: bedre kvalitetssikring i tidlige faser, mer realistiske planforutsetninger, tettere samarbeid med eksterne fagmiljøer og klarere prioritering av prosjekter med høy kapasitetsgevinst.

Forbedringsarbeidet fortsetter. Norge trenger både vei og jernbane – men til ulike formål. Dette er ikke et enten-eller. Vei er avgjørende for næringstransport og mobilitet i distriktene. Jernbane er mest effektivt der mange skal samme vei samtidig – særlig i og mellom byer.

Det er fysisk umulig for privatbilen å håndtere den forventede veksten i Norges største byer. Flere sentrale næringer er dessuten avhengige av pålitelig togtransport.

Det er fysisk umulig for privatbilen å håndtere den forventede veksten i Norges største byer

Det relevante spørsmålet er ikke hvilken transportform som «vinner», men hvordan vi får best mulig mobilitet med lavest samfunnskostnader – økonomiske, miljømessige og arealmessige.

«Tiden for tog er over» – eller viktigere enn noen gang?

Storsletten trekker frem samferdselsminister Trygve Brattelis sitat fra 1960: «Tiden for tog er over.» Siden den gang har Norges befolkning økt med over 1 million, klima- og miljøutfordringene er blitt tydeligere og jernbaneteknologien langt mer effektiv.

Samtidig har behovet for robust sivil og militær mobilitet økt markant.

I en tid som krever nullutslipp, høy mobilitet og lavt arealforbruk, er jernbanens rolle styrket – ikke svekket.

Den norske jernbanen er ikke perfekt. Prosjekter må planlegges bedre, og vi må ha kontroll på kostnadene. Men debatten må bygge på et helhetlig bilde av samfunnsnytte og behov fremover. Jernbanen er – og vil fortsatt være – en nødvendig del av et moderne, effektivt og bærekraftig transportsystem i Norge.