Herold

Finnmark fylkeskommune drifter for 2,5 milliarder kroner i Finnmark.

Det var litt av en påstand Øst-Finnmarkrådet kommer med i et innlegg med ordene «Likevel ser vi at fylkestinget ikke har satt av ressurser i sitt budsjett for å stille opp for kommunene. Øst-Finnmarkrådet registrerer med skuffelse at det for 2026 ikke er satt av ei eneste krone som påfyll til kommunenes næringsfond.»

Ja, om verden kun var slik, så kunne vi forstått indignasjonen. Ja, det er riktig at vi ikke bevilget midler til kommunale næringsfond. Men fortellinga til rådet mangler faktisk det store regnestykket.

Det handler for eksempel om den situasjonen som fiskerne på kysten befinner seg i på grunn av lavere kvoter – som igjen går ut over familier, næringslivet og dermed også kommunenes skatteinngang. Hva gjør så Finnmark fylkeskommune med denne situasjonen – som attpåtil ble forverret av krigen som startet i februar for fire år siden: Jo, vi har satt av 10 millioner kroner årlig, på et kvotefond for fiskere. Fondet har allerede gitt mange fiskere mulighet til å kjøpe nye kvoter til Finnmark.

Vi har også følgende satsinger i gang i 2026:

• Leverandørutvikling Finnmark 3,5 millioner
• Melkekvotefond på 2 millioner
• Kystutviklingsfond på 5 millioner

Finnmark fylkeskommune opprettet det tverrpolitiske prosjektet Team Finnmark som har 12 millioner i potten til bruk for gode tiltak.

Det er altså langt mer enn det Øst-Finnmark-rådet nevner når de hevder at det i statsbudsjettet ble bevilget kun 17 millioner kroner direkte øremerket de kommunale næringsfond i 13 kommuner i Finnmark – blant annet kommunene i Øst-Finnmark.

I år var de 17 millionene øremerket Innovasjon Norge Arktis som igjen skal fordele til prosjekter for aktører i de 13 kommunene.

Det er mange år siden fylkeskommunen hadde faste overføringer til kommunale næringsfond. Trass i det og grunnet ulike kriser har det blitt overført midler. Eksempelvis krisemidler p.g.a. invasjonen i Ukraina, og koronamidler. Og Finnmark fylkeskommune var aktiv med å få midler til Øst-Finnmark fra statlig hold på grunn av sviktende omsetning og bortfall av inntekter i næringslivet på grunn av Russlands krig.

Rådet hevder at fylkeskommunene selv har bedt om færre øremerkede midler. Ved en henvendelse til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) får vi høre at det også gjelder kommunene. Både kommunene i Finnmark og fylkeskommunene ønsker større handlingsrom og mindre detaljstyring gjennom øremerking. Finnmark fylkeskommune har inntrykk av at både kommuner og fylkeskommuner ønsker mindre øremerking fra staten, for å bestemme bruken selv.

Det er riktig at Finnmarksfondet ikke fikk påfyll, men innretninga på våre midler er altså litt annerledes, men egentlig med samme gode intensjon som Øst-Finnmarkrådet har i sin bekymring. Og vi ønsker et fortsatt godt samarbeid og dialog med Øst-Finnmarkrådet. Det er når vi står sammen at vår stemme kan høres nasjonalt. Det trenger vi både nå og fremover. Vi er ikke motstandere, men har felles mål som er å sikre et godt og robust Finnmark.

Finnmark fylkeskommune drifter for 2,5 milliarder kroner i Finnmarkssamfunnet årlig. I tillegg vil vi investere for 2,4 milliarder i årene 2026–2029. Også derfor kan vi trygt kalle oss en viktig regional aktør.

Kommuneøkonomien er en felles utfordring for store deler av landet. Og vi vet at Øst-Finnmarkrådet både alene og sammen med Finnmark fylkeskommune og andre er veldig opptatt av framtidsbildet for denne delen av landet vårt. Vårt store fylke leverer mye til nasjonen Norge. Vi vet at stemmene fra Finnmark er viktige for å nå fram for å håndtere en befolkningsutvikling, og ikke minst en sikkerhets- og beredskapsmessig situasjon.