Sverige driver Troms og Finnmark, men ikke evig
Når Melkøya elektrifiseres vil overskuddet reduseres.
Finnmark er ikke eget prisområde for elektrisk kraft. Derfor er det tull å fortelle at elektrifisering av Melkøya vil "støvsuge" Finnmark for kraft og få kraftprisen i Finnmark til å skyte i været.Prisområdet NO4 omfatter Nordland, Troms og Finnmark. Kraftflyten inn og ut av prisområdet bestemmer kraftprisen. Interne flaskehalser påvirker ikke kraftprisen.Det betyr at; til tross for lite produksjon i både Troms og Finnmark sørger den store produksjonen i Nordland for at det normalt er kraftoverskudd i NO4, og dermed grunnlag for akseptable priser. Når Melkøya elektrifiseres vil overskuddet reduseres. Selv om det ikke bygges nye kraftverk vil det være overskudd i NO4 på årsbasis. Men sju måneder i året vil balansen ligge helt på vippen, vel og merke hvis vi ikke har gjort tiltak og vi er i en normalsituasjon.De to nordligste prisområdene i Sverige (SE1 og SE2) eksporterer rundt 50 TWh i året. Til sammenlikning er hele den norske produksjonen av elektrisk energi 140 TWh. Det meste av overskuddet fra Nord-Sverige går til Sør-Sverige, men betydelige mengder går også til Østlandet, Finland, og ikke minst til Troms og Finnmark. Dette er billig overskuddskraft som senker kraftprisen og tillater at magasinene fylles på vår side av grensa.Vi har ikke alltid normalsituasjon. Den siste tiden har kraftverk i Nordland vært utkoblet på grunn av vedlikehold. Det har blåst mindre i Sverige, det har vært kaldt og det er åpnet en ny kraftlinje mellom Sverige og Finland. Kjernekraftverket Oskarshamn 3 har tekniske problemer og er ute av drift fram til slutten av mai. Kort sagt; mindre produksjon, større forbruk og flere kjøpere av krafta. Derfor er strømregninga høy.Produksjon og forbruk endrer seg med været, og forbruket øker i tillegg med tiden. Enda en kraftlinje er under bygging mellom Sverige og Finland. Industri og transport skal elektrifiseres hjemme og ute. Sverige skal både bruke større del av krafta si selv og selge overskuddet til høyere pris. Hvis Norge skal ha kontroll på egne områder må vi bygge egne kraftverk og -linjer.Sveriges rikdom og velferd kommer fra gruveindustrien. Krig, opprusting og det grønne skiftet øker etterspørselen for metaller, mineraler og sjeldne jordarter. Europa vil ikke være avhengig av Kina og øker graden av selvforsyning. Her bruker Sverige sine ressurser og kompetanse, og øker produksjonen av disse varene. Foreløpig bygges og planlegges det elektrifisering av eksisterende og ny mineralproduksjon i Nord-Sverige som krever 10 TWh ekstra i 2032 og 25 TWh 2040.Sverige har en beslutningsstruktur hvor politikerne på nasjonalt nivå legger overordnede planer for industriell utvikling. Departementer og direktorater instrueres til å samarbeide om investeringer, konsesjoner og reguleringer, mens konflikter håndteres av rettsvesenet. Det går rimelig raskt.Finland har enda hurtigere beslutningsevne. Den lange grensa mot Russland har gjort dem svært effektive til å gjennomføre tiltak som forbedrer sikkerhets-, bosettings- og industripolitikken i nord og øst. I Finland er det absolutt utenkelig at en militær installasjon skulle nektes tilkobling til kraftnettet. Her på berget skjer akkurat det på orlogsbasen i Ramsund i disse dager.Norge sliter med at departementer og direktorater motarbeider hverandre. Detaljer ender opp som politiske saker på nasjonalt nivå. Slik detaljstyring er praktisk talt alltid utenfor toppolitikernes kompetanseområde. Likevel overkjører de stadig fagekspertisen.Denne særnorske mangelen på systematisk tilnærming fører til at det går uendeligheter av tid, samtidig som konflikter, polarisering og mistillit gis gode vekstbetingelser.Når konfliktene blir så kompliserte at de truer toppolitikernes popularitet, skygger de banen og overlater til kommunene å ta de vanskelige beslutningene. Det er feil når kommunepolitikere, helt uten kunnskapsgrunnlag, er gitt makt til å stoppe kraftutbygginger. Slike saker har nasjonal betydning og hører hjemme på nasjonalt nivå.Om seks, sju år eller så, kan vi ikke lengre hente billig vind- og vannkraft fra Sverige. Derfor blir kraftprisene konstant høyere i normalsituasjonen. Ved unormale hendelser kan vi få svært høye priser. Gammelt, smått og magert kraftnett sammen med lite kraftproduksjon vil øke tendensen. Kapasitetsproblemer vil være til hinder for å etablere landstrøm, hurtigladere, næring og industri. Samfunnene langs kysten blir fattigere og dyrere å bebo.Det er på tide å ta kontrollen og bli selvforsynt med rimelig elektrisk kraft. En god start er å se til Sverige og Finland, og etablere en effektiv beslutningsstruktur.