Herold

Norsk havvindpolitikk befinner seg nå ved et avgjørende veiskille. Etter en lang og krevende fase, der usikkerheten har vært stor og prosessen tidkrevende, står vi nå igjen med betydelig færre konsortier som ønsker å delta i utbyggingen av Utsira Nord.

Opp mot tjue utviklere var interessert i Utsira Nord-prosjektet for noen år siden, nå er det fire selskaper (to konsortier) som står igjen i konkurransen. I tillegg er det tre andre utviklere som er aktive i det norske markedet, som også viste interesse for å delta i konkurransen om Utsira Nord. Feltet er blitt smalere, men det er fortsatt sterke aktører igjen i Norge til tross for utsettelser og et uforutsigbart marked. Den gjenværende styrken bør vi hegne om og sikre betingelser som ikke ytterligere svekker næringen.

Tid og penger

Regjeringens vinglete linje har kostet både tid og penger for de som har satset på havvind i Norge. Skiftende rammebetingelser har tvunget flere til å trekke seg underveis. Samtidig holder regjeringen fast ved det ambisiøse målet om 30 GW havvind innen 2040. Likevel blir gapet mellom politiske visjoner og faktisk gjennomføring stadig tydeligere.

Sørlige Nordsjø II-prosjektet jobber nå knallhardt for å lykkes innenfor de økonomiske rammene som er satt, og på Utsira Nord er to konsortier posisjonert for å konkurrere om utbygging av et av verdens første storskala flytende havvind- prosjekter. Dette gir noe å bygge på, men for å komme videre etter noen vanskelige år i næringen og økonomien generelt er det helt avgjørende å få trygghet rundt en troverdig prosjektportefølje i Norge.

Gjennom hele prosessen har behovet for ny kraftproduksjon vært hovedargumentet for satsing på havvind, mens teknologisk utvikling og industrialisering av flytende havvind har havnet i bakleksen. Når en ikke har lykkes med annen ny kraftproduksjon på land blir det enda viktigere å få på plass kraftproduksjon fra havvind. Dette har likevel gjort det vanskeligere å forsvare støtteordninger, og med de siste års kostnadsøkninger er behovet for offentlig støtte større enn noen gang.

Mens Norge nøler, har Europa satt fart med en storsatsing på havvind. Der har man helt andre utfordringer når det gjelder energitilgang og kostnader, noe som gjør havvind til et sentralt virkemiddel for å sikre energisikkerhet, redusere avhengigheten av fossil energi og holde strømprisene i sjakk. Nordsjølandene har forpliktet seg til hele 300 GW havvind innen 2050, og bygger ut jevnt med opptil 15 GW årlig.

Kan få ny fart

Også i Norge kan man få ny fart på havvindsatsingen. Et av de viktigste bidragene vil være hvis regjeringens plan for utviklingen av havvind, som er varslet å komme i oktober i år, gir tydelige signaler til bransjen og investorer om nye utlysningsrunder og støttekonkurranser i oppstartsfasen for denne viktige industrien. Havvindbransjen må få ned kostnaden i prosjektene, men det får den ikke til uten å realisere prosjekter – særlig innen flytende teknologi som foreløpig er bygget ut i små volum og hvor skala vil gi læringseffekter og kostnadsreduksjoner. Samtidig har vi de beste forutsetningene for å starte opp med mindre flytende havvindprosjekter hvor vi kan demonstrere norsk teknologi og redusere kostnader.

Skal Norge virkelig bli en havvindnasjon, kan det hende vi må vinne konkurransene ute. Mulighetene er der – vi har solid kompetanse og lang erfaring med offshore- installering, og kan trekke veksler både på offshore- og maritim sektor. At norske leverandører leverte for 60 milliarder kroner til havvindindustrien internasjonalt i 2024, er et bevis på dette. Mye av dette ble levert av maritim sektor, som i vår region er helt sentral

Næringsforeningen peker på tre områder som gir positive ringvirkninger for samfunnet og økt verdiskaping:

· Næringsutvikling i eksisterende industri:Havvind er allerede en betydelig norsk eksportnæring med store ringvirkninger for maritim sektor, leverandørindustri, kabelproduksjon og sjøtransport. Hywind Tampen ble levert med 60 prosent norsk innhold, og som understreker at dette handler om mer enn bare kraft – det er også industriutvikling. Halvparten av denne aktiviteten knyttes til den maritime sektoren, spesielt flytende havvind, hvor Norge og vår region har naturlige fortrinn og verdensledende kompetanse.

· Ny næringsetablering knyttet til ny kraft: Næringslivet etterspør både areal og kraft. I vår region har vi begge deler, og det må vi utnytte. Med ny kraftproduksjon blir vi mer attraktive for ny industri på lang sikt, og det blir lettere å argumentere for økte offentlige investeringer i infrastruktur, samferdsel og utdanning.

· Effekt på kraftprisen:Et ofte oversett poeng i debatten er hvordan økt kraftproduksjon påvirker strømprisen. Beregninger viser at Utsira Nord, med sine 500 MW, kan redusere strømprisen med rundt 2 øre i No2. Andre rapporter viser besparelser for strømkundene på 17 mrd i No2 om havvindprosjekter blir utbygd. Det kan spare staten for store summer, som igjen kan forsvare støtteordninger til havvindprosjekter

I vår region vil Utsira Nord-prosjektet gi stor aktivitet, men vi skal også være klar over det store potensialet som kan realiseres på MetCentre. Utenfor Karmøy ligger et av verdens ledende testsentre for flytende havvind, med plass til flere pilot- og demonstrasjonsprosjekter. MetCentre meldte nylig at flere av søkerne på Enovas støtteprogram for småskala, kommersielle havvindprosjekter er planlagt hit. Enova har varslet planer om flere slike tildelingsrunder. Hvis disse havner på MetCentre vil det kunne gi store ringvirkninger både for næringslivet lokalt og for havvindindustrien i Norge.

Havvind kan styrke kraftbalansen, møte den forventede forbruksveksten og samtidig redusere behovet for nye, omstridte inngrep på land. For både husholdninger og industri er stabile og konkurransedyktige strømpriser helt avgjørende. Skal Norge henge med, er det på tide å tenke langsiktig, handle klokt og utnytte de ressursene vi har – før vinden snur.