Herold

Fjellheims forsøk på å avskrive motstanden mot Nussir til utelukkende å være til stede i Oslo og Tromsø stemmer ikke overens med virkeligheten, og ingen er tjent med hans forsøk på å devaluere kritikken mot Nussir-prosjektet.

Min erfaring er at det absolutt er mange finnmarkinger som er dypt kritiske til planene om å deponere gruveavfall i Repparfjorden, og Fjellheims påstand om at kampen er forgjeves er feil – både juridisk og politisk.

Selv om Fjellheimhevder at «det ikke finnes lokal støtte til kampen mot Nussir», blir det ikke sant av den grunn. Det har vært, og er fremdeles, en betydelig lokal debatt, og den forsvinner ikke selv om Fjellheim påstår at den ikke eksisterer. Det har vært, og er fremdeles, også mange hammerfestinger som mener at belastninga av å være kritisk i offentligheta til et prosjekt som også åpenbart har positive ringvirkninger for et lokalsamfunn, er for belastende. Jeg har snakket med flere av dem. At Fjellheim mener at de ikke eksisterer, får stå for hans regning. At han omtaler protestene som om de bare er støy like så.

De som organiserer aksjoner og teltleirer, kjemper forgjeves

I realiteten har aksjonister i Repparfjord avdekka at Nussir starta arbeidet uten gyldige tillatelser sommeren 2025, noe Hammerfest kommune slo fast og krevde stans av. Når aksjonister, både lokale og ikke-lokale, risikerer høye bøter for å gjøre det myndighetene selv skulle gjort, fortjener de ikke fjellheimske avfeielser. De fortjener respekt.

I skrivende stund ligger det et representantforslag fra SV, Rødt, MDG og Venstre til behandling i Stortinget som ber regjeringa trekke tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden. Det er en ganske tydelig indikasjon på at saken ikke er avgjort. I 2025 kjente Borgarting statens tillatelser i Førdefjorden ugyldige fordi økonomi og svake utredninger ikke oppfyller kravene i vannforskriften og EUs vanndirektiv. Det vil være unaturlig å tenke at ikke denne dommen legger føringer for Repparfjorden. Det rettslige grunnlaget som Fjellheim mener er «på plass», er med andre ord alt annet enn stabilt.

For å oppsummere: Fjellheim bruker stråmenn for når han skriver at motstanderne «ikke forstår behovet for metaller». Spørsmålet er hvordan, hvor og til hvilken pris disse metallene skal utvinnes. Dette er ikke spørsmål det går an å hoppe bukk over. Når Stortinget vurderer å trekke utslippstillatelsen, når domstolene har felt i en tilsvarende sak, og når mennesker viser motstand – både i Brussel, Oslo, Tromsø og Kvalsund – da er ikke kampen forgjeves.