Herold

Selv om kriger, konflikter og uro preger nyhetsbildet hver eneste dag, må vi ikke glemme at menneskerettighetene også utfordres nær oss selv.

"Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter og friheter som gjelder for alle mennesker, uavhengig av hvem de er eller hvor de bor. De skal sikre verdighet, frihet, likhet og beskyttelse mot overgrep fra både myndigheter og andre."

Selv om kriger, konflikter og uro preger nyhetsbildet hver eneste dag, må vi ikke glemme at menneskerettighetene også utfordres nær oss selv. Som FN-veteran har jeg sett på nært hold hva som skjer når grunnleggende rettigheter brytes ned. FNs generalsekretærs siste tale om menneskerettigheter handlet om globale kriser og demokratier under press, men budskapet angår også hverdagen i våre egne hjem, i lokalsamfunn, på arbeidsplasser og ikke minst i skolegården.

Når FN advarer mot svekkede rettigheter, handler det også om hvordan mennesker behandles i små fellesskap. Mobbing er i sin kjerne et menneskerettighetsproblem. Retten til trygghet, verdighet og deltakelse brytes når barn og unge systematisk holdes utenfor eller krenkes av andre. Konsekvensene kan vare livet ut, både for den som rammes og for miljøet rundt.

Et lokalsamfunn som tolererer utenforskap i det små, risikerer å svekke fellesskapet i det store. Erfaring fra konfliktområder viser at mangel på respekt og verdighet ofte starter i det små, lenge før samfunn preges av uro og splittelse. Tillit bygges nedenfra. Når mennesker opplever rettferdighet og respekt i hverdagen, styrkes også troen på fellesskapet og demokratiet.

Samtidig lever vi i en tid hvor offentlige personer granskes hardt. Kongelige, politikere og andre samfunnsledere kan gjøre feil, slik mennesker alltid har gjort. Nettopp da er det viktig å huske hva menneskerettighetene representerer. De gjelder for alle, også når noen har trådt feil. Kritikk og ansvarliggjøring er nødvendig i et demokrati, men vi kan ikke forsvare egne overtramp ved å kaste stein på andre. Menneskerettighetene gir oss også rom til å korrigere kursen, lære av feil og møte hverandre med rettferdighet fremfor fordømmelse.

Hjemme, på skoler, i idrettslag og på fritidsarenaer er derfor ikke bare sosiale møteplasser. De er demokratiets første treningsarenaer. Her lærer barn hva likeverd betyr i praksis. Her formes holdninger til forskjeller, makt og ansvar. Arbeidet mot mobbing er dermed ikke bare et pedagogisk spørsmål, men en del av samfunnets menneskerettighetsarbeid.

Vii voksne må også erkjenne vårt eget ansvar. Verdier kan ikke bare læres bort gjennom planer og kampanjer. Barn gjør som vi gjør, ikke som vi sier. Dersom voksne bidrar til harde fronter, baksnakking, utestenging eller en tøffere debattkultur, lærer unge at dette er akseptabelt. Skal vi forvente respekt blant barn og unge, må vi selv skjerpe oss først.

Som samfunn må vi lære våre unge hva menneskerettigheter faktisk betyr i praksis. Det handler om hvordan vi snakker til hverandre, hvordan vi inkluderer den som står alene, og om motet til å gripe inn når noen behandles uverdig. Dette ansvaret ligger hos oss voksne, hver eneste dag.

FNs generalsekretærs budskap er derfor også en lokal oppfordring. Menneskerettigheter forsvares ikke bare i internasjonale konflikter eller politiske taler. De forsvares også når vi går foran som gode eksempler, lærer våre unge respekt og samtidig stiller krav til oss selv.

Verdenssamfunnet bygges nedenfra. Det starter i hjemmet, i nabolaget, i klasserommet og i måten vi møter hverandre på hver eneste dag.