Skivebom fra Johanna Fond
Plus
Tilsvar til leserinnlegg fra Johanna Fond: Vi er helt enig i at lesing er grunnmuren i all lÊring. Derfor har byrÄdet nylig lagt frem en sak for Ä styrke de grunnleggende ferdighetene, lesing og skriving. Det er nettopp for at skolen i stÞrre grad skal se den enkelte, erkjenne at barn lÊrer ulikt, og tilpasse opplÊringen. BÄde elever som strever og elever med stort lÊringspotensial mÄ fanges opp tidlig, og fÄ utviklet seg best mulig til sitt fulle potensial.
Det som Johanna Fond glemmer Ä nevne er at under de 8 Ärene Arbeiderpartiet styrte i Bergen sÄ ble det verken satset pÄ fysiske lÊrebÞker i skolen eller jobbet systematisk med Ä lÞfte hver elev sine resultater i de grunnleggende ferdighetene.
Det er HÞyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet nÄ i gang med Ä gjÞre noe med.
Resultater fra nasjonale undersÞkelser viser at elevresultatene pÄ flere omrÄder har vÊrt pÄ vei nedover de siste Ärene. Det har f.eks. vÊrt en drastisk nedgang i leseferdighetene nasjonalt under Arbeiderpartiet sin vakt i regjering. Det er bÄde skremmende og alvorlig at flere elever skÄrer lavere i lesing og regning nÄ enn tidligere.
Resultater fra den forrige PISA-undersÞkelsen viste at norske elever har blitt dÄrligere i matte, lesing og naturfag. Det kan fÄ langvarige konsekvenser for den enkelte elev.
En god skole skal gi barna vĂ„re det de trenger for Ă„ mestre bĂ„de utdanning, arbeidslivet og voksenlivet. I skolen legges grunnlaget for framtidens velferdssamfunn â og for hvert barns mulighet til Ă„ lykkes i livet. I dag gĂ„r altfor mange elever ut av grunnskolen uten Ă„ kunne lese, skrive og regne godt nok. Det er et alvorlig signal som byrĂ„dspartiene tar pĂ„ stĂžrste alvor.
VĂ„rt Ăžnske er Ă„ gjĂžre skolene og lokal skolemyndighet bedre rustet til Ă„ bruke den informasjonen de allerede har om elevenes lĂŠring og trivsel. Forskning viser at skoler som aktivt bruker data for Ă„ evaluere og justere egen praksis, forbedrer elevenes lĂŠringsutbytte i stĂžrre grad enn skoler som ikke gjĂžr det. NĂ„r skoler bruker data systematisk â bĂ„de prĂžveresultater, men ogsĂ„ kvalitative vurderinger og tilbakemeldinger â fĂ„r lĂŠrere bedre innsikt i hvordan hver enkelt elev har det og hva de trenger. Dette gjĂžr det lettere Ă„ differensiere undervisningen og bidra bedre til tilpasset opplĂŠring, oppdage utfordringer tidlig og sette inn riktige tiltak.
Vi har nasjonalt ogsÄ sett en bekymringsfull andel elever som rapporterer om mobbing pÄ skolen. ByrÄdspartiene har derfor i tillegg til Ä lÞfte opp de basale ferdighetene valgt Ä ogsÄ sette inn ekstra ressurser for Ä bekjempe mobbing. Det gjÞr vi fordi barn som ikke trives i klasserommet pga mobbing, diskriminering og utestengelse, verken har gode forutsetninger for Ä lÊre eller vokse.
Ja skolepolitikk handler til syvende og sist om hva slags samfunn vi vil ha. Vi vil ha en skole der alle barn fÄr mulighet til Ä lykkes, kjenne pÄ mestring og utvikle seg, uansett bakgrunn. Derfor fokuserer vi pÄ Ä lÞfte de basale ferdighetene i lesing og skriving, og et krafttak mot mobbing.