Herold

Posten skryter av at de «lever for å levere». Sannheten er at de leverer stadig sjeldnere, stadig lenger unna, og med en logikk som grenser til det absurde.

Jeg har tidligere skrevet om forfallet i det norske posttilbudet. Vi blir stadig servert ordet «fremskritt», men for hvem er dette en forbedring? Lørdagsleveringen er borte. I distriktene må folk kjøre milevis for å sende et brev.

Enkelte steder må man faktisk bruke en hel dag med båt eller ferge for å hente posten – en kostbar og tidkrevende affære som Posten kaller modernisering. For oss som husker postkontor i hver bygd og på hver øy, oppleves dette som alt annet enn fremgang.

Byråkrati uten fornuft

I mitt forrige innlegg, «Post til ergrelse», trakk jeg frem flere eksempler på Postens firkantede regelverk.

Det siste tilfellet av postgalskap rammet en 80 år gammel dame fra Fana. Hun sendte en julepakke til Danmark merket med «Kunst-magasin og sjokoladeeske». Pakken ble returnert i ekspressfart.

Årsak? Posten i Danmark, som er en del av Post Nord, tolket ordet «magasin» som ammunisjonsholder til et skytevåpen. At et ukeblad kan forveksles med våpendeler, forteller alt om et system hvor sunn fornuft har måttet vike for blindt byråkrati.

Irene (80) stemplet som våpensmugler: – Vanskelig å tro

Et svik mot de digitale outsiderne

Nå har regjeringens postutvalg levert sin innstilling, og fremtiden ser mørk ut: Post skal som hovedregel ikke lenger leveres i kassa, men hentes i butikk. Dette er en dramatisk nedbygging som rammer de svakeste.

Som skribent i Klassekampen nylig påpekte, svekker dette den nasjonale beredskapen. Samtidig skaper det en enorm usikkerhet for de over 600 000 innbyggerne som ikke er digitalt aktive. Disse skal nå plutselig motta SMS-varsler om at de må ta seg til et hentepunkt for å få livsviktig informasjon. I tillegg står 3 000 postbud i fare for å miste jobben.

Spikeren i kista for papiravisen

For oss som fortsatt setter pris på papiravisen, er dette nok en spiker i kista. Utvalget hevder at postkassene fortsatt kan brukes til avisdistribusjon, men med dagens utvikling er det naivt å tro at dette vil vare.

Dette er ikke fremskritt – det er avvikling av en kritisk infrastruktur. Jeg oppfordrer Posten og politikerne til å la sunn fornuft få forkjørsrett fremfor upraktiske og merkelige bestemmelser. La oss få tilbake et postverk som fungerer som en serviceetat for folket, og ikke som et grådig, sentralisert konsern.

«Våpensmugleren» lyktes til slutt