Herold

I New York er barnehage så dyrt at mange ikke har råd. Flere må si opp jobben for å være hjemme med barna.

New York er kjent som drømmenes by, der alt er mulig, bare man griper mulighetene og jobber på.

Men å gjennomføre det som for mange er livets største prosjekt, å få barn og skape en familie, er i ferd med å bli umulig for titusener.

Knapt noen by i verden er det dyrere å ha barn.

Alt koster skjorta. For eksempel:

• Å føde (en halv million kroner uten forsikring).
• En barnelegevisitt (minst 2000 kroner).
• En kveld med barnevakt (1000 kroner for fire timer).
• Barnebursdag på lekeland fordi leiligheten er for liten og det er vinter (10.000 kroner)
• Privat after school, siden SFO/AKS ikke finnes i USA (opptil 15.000 kroner i måneden).

Dyrest av alt er likevel barnehage. Siden pandemien har prisen på barnehage i New York steget dobbelt så mye som inflasjonen.

Nå koster en ordinær barnehageplass mellom 200.000 og 400.000 kroner i året.

• Over halvparten av New Yorks småbarnsfamilier har ikke råd til barnepass, ifølge organisasjonen Robin Hood Foundation.
• To av fem newyorkere sier de eller partneren har takket nei til en betalt jobb fordi barnehage er så dyrt, viser en spørreundersøkelse fra Cornell University. Særlig kvinner faller ut av arbeidslivet.

Nina Schwei (40) er en av dem.

– Jeg måtte si opp jobben fordi barnehage var for dyrt. Det er galskap. Prisen på barnehage matcher ikke lønnsnivået og hva det koster å leve, sier Nina til VG.

Hun tar imot VG i familiens lille leilighet i Long Island City i Queens, der hun bor med mannen Arsen Askandaryan (37) og barna Luca (2,5) og Eva (4,5).

Kosebamser, baller, puslespill og kostymer ligger langs veggene. De bor og sover trangt, men er glade for å bo så sentralt til under markedspris. En leilighet med ett soverom i New York koster typisk 40.000 kroner i måneden, to soverom rundt 60.000 kroner.

Dusjer i regnvann: Livet i skyggen av den amerikanske drømmen

Nå lover den nye borgermesteren, sosialisten Zohran Mamdani, å gjøre New York til byen for folket, ikke bare for de rike.

Han har lovet gratis buss, lavere husleie og gratis barnehage fra fylte to år.

Støttespillerne kaller det en revolusjon. Kritikerne kaller ham kommunist.

– Prisen på barnepass vil ikke lenger avskrekke unge voksne fra å stifte familie, fordi vi vil tilby barnepass for de mange ved å beskatte de få rikeste, lovet Mamdani i sin innsettelsestale på nyttårsaften.

Mamdani til VG: – Inspirert av Finland

Det er gode nyheter, mener Nina, som stemte på Mamdani. Men det er for sent for henne.

Universell barnehage starter så smått i lavinntektsområder til høsten. Innen gratis barnehage kommer til Ninas nabolag i Long Island City i Queens, vil kalenderen vise 2029.

– Jeg romantiserer over velferdsgodene dere har i Norge og Europa, der helsehjelp, barnehage og utdanning er en rettighet. Her i USA må du klare deg selv. Mister du jobben, mister du helseforsikringen.

I Norge er barnehage subsidiert, med en makspris på cirka 2000 kroner i måneden.

Nina synes det blir helt feil å kalle Mamdani og hans politiske prosjekt for kommunisme.

– At velferdsgoder er kommunisme er en forestilling som blir skapt av politisk konservative. Jeg håper Mamdani får ting gjort, han vil gjøre det rette.

I 2024 følte hun seg tvunget til å si opp jobben som sekretær i et stort finansfirma på Manhattan.

Hun og mannen hadde blitt tobarnsforeldre, og barnehageregningen ble plutselig høyere enn lønnen hennes.

– Alt jeg tjente etter skatt, og mer til, gikk til å betale for barnehage. Det ga ingen mening å gå på jobb bare for å ha dem i barnehagen, og i tillegg gå i minus.

I ti måneder var hun hjemme med barn. Så mistet Arsen sin jobb som psykiater, og Nina fikk tilbake sekretærjobben.

Nå er det Arsen som er hjemme med minstemann Luca. Datteren Eva er blitt stor nok til å få barnehage dekket av myndighetene. I 2023 ble barnehage gratis i New York for treåringer og oppover.

Men det dekker ikke en full arbeidsdag. Levering er klokken 08.30, henting er 14.30.

De som har råd, betaler for ekstra lang dag så de kan hente klokken 18 (1000 kroner ekstra per dag). Andre har nanny (250 kroner timen) eller såkalt after school.

– Som pappa er jeg glad for å ha muligheten til å oppdra barna mine og tilbringe tid med dem, sier Arsen til VG.

Men til høsten, når Luca fyller tre, håper han på gratis barnehageplass og på å kunne starte opp en privat legepraksis.

VG har vært i kontakt med mødre i hele New York i arbeidet med denne reportasjen. Prisen på barnehage legger sterke føringer for livene deres:

• En sier hun takket nei til en jobb på grunn av de høye barnehageprisene.
• En annen sier hun ønsker seg et barn til, men at hun ikke har råd til to barnehagebarn. Innen det blir subsidiert, vil hun trolig være for gammel til å kunne få flere barn.
• En tredje forteller at hun og naboene byttet på å passe hverandres barn på fridager, frem til hun fikk barnehagekupong fra delstaten og det føderale for å dekke barnehage. Nå er denne ordningen under press.

Rebecca Bailin, leder for organisasjonen New Yorkers United for Child Care, har kjempet for gratis barnehage i flere år.

Hun forklarer hvorfor det nå er krise:

– Kostnadene er skyhøye fordi barnepass behandles som et privat ansvar når det burde være et offentlig gode. Foreldre blir tvunget til å velge mellom å jobbe og å ta vare på barna sine – og i økende grad velger de ganske enkelt å forlate arbeidslivet.

Nå krever de at Mamdanis løfter blir til en permanent ordning – uavhengig av budsjettår og hvem som sitter ved makten i New York.

– Vi kommer ikke til å stoppe før vi får gratis barnehage for alle for alltid, sier Bailin til VG.

Leder for United for Child Care

Svarte amerikanere og de med flerkulturell bakgrunn rammes uforholdsmessig hardt av barnehageprisene.

Noen forlater byen. Andre blir låst til hjemmet eller tvunget inn i lavtlønnede strøjobber fordi de ikke har barnepass. En del kunne hatt krav på støtte fra myndighetene, men språk og mangel på ID-papirer kommer i veien.

I et av verdens mest flerkulturelle nabolag, Jackson Heights dypere inn i Queens, står Tsamchoe Lama (36) ved huskestativet.

Sønnen Ngawang (1) smiler frydefullt mens storesøster Dechen (3) dytter.

Før Tsamchoe fikk barn jobbet hun som renholder og tjente rundt 5000 kroner i uken. Lønningen ville kunne ha dekket en «billig» barnehageplass for ett av barna.

– Det er så dyrt. Jeg savner å jobbe, men vi har ikke råd til barnehage, sier Tsamchoe til VG.

Den eldste datteren på fire år er i subsidiert barnehagen. Mannen jobber som kokk og brødfør familien på fem. I likhet med så mange andre i New York, har de ingen familie til å hjelpe dem i det daglige.

– Det er ganske hardt, innrømmer 36-åringen.

Hun flyttet fra hjemlandet Nepal til USA for å stifte familie. Selv om livet er hardt her, er det hardere der, sier hun.

– Jeg er her for barna. I USA finnes det muligheter.