Herold

I 2012 ba Terje Rød-Larsen om Norges hjelp til å få omdefinert en organisasjon. UD takket nei, samtidig som de i interne dokumenter advarte om personlige fordeler for Rød-Larsen.

Kort fortalt

I 2012 ba Terje Rød-Larsen om norsk støtte for å gjøre IPI til en internasjonal organisasjon.

UDs rettsavdeling advarte mot at dette kunne gi Rød-Larsen personlige fordeler.

Norge valgte å ikke støtte omgjøringen av IPI.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

I juni 2012 mottok utenriksdepartementene i Norge, Finland, Danmark og Sverige en samlet anbefaling fra landenes ambassader i Wien i Østerrike.

I anbefalingen stiller ambassadørene seg positive til at Terje Rød-Larsens tankesmie International Peace Institute (IPI) skulle få status som en internasjonal organisasjon med base i Wien. IPI var allerede etablert i FN-byen, men da som en tradisjonell ikke-statlig organisasjon (NGO).

Våren og sommeren 2012 ba IPI flere ganger om norsk hjelp til å bli en internasjonal organisasjon. Norge skulle da være en av organisasjonens «grunnleggerstater».

Det viser UD-dokumenter Dagbladet har fått innsyn i.

Status som internasjonal organisasjon innebærer blant annet skattefrihet og diplomatiske fordeler.

Fakta internasjonale organisasjoner:

• En internasjonal organisasjon, en såkalt IGO, er en organisasjon som er grunnlagt av stater gjennom traktater.
• Statusen kan medføre en rekke fordeler, som skattefrihet og diplomatiske fordeler for organisasjonen.
• Statusen kan også føre til observatørstatus i FN, noe Rød-Larsens IPI ønsket.
• Eksempler på IGOer er FN, Verdensbanken, og Den europeiske romorganisasjonen ESA.

Anbefalingen fra ambassadene ble oversendt til Rettsavdelingen i UD for en vurdering. Avdelingen advarte da mot at både IPI og Terje Rød-Larsen kunne få fordeler av en slik status.

«Personlig fordel»

«Ønsket om å omdanne IPI til en internasjonal organisasjon er reelt sett først og fremst skattemessig motivert.», slår UDs rettsavdeling fast i første kulepunkt av sin gjennomgang.

I vurderingen skriver Rettsavdelingen også at Terje Rød-Larsen kan få en personlig fordel av at IPI får bli en internasjonal organisasjon.

«Det er tidligere påpekt at omdanning til en internasjonal organisasjon vil kunne innebære en personlig fordel for instituttets leder, Terje Rød-Larsen».

Videre mener avdelingen dette vil kunne utløse habilitetsspørsmål for UD, og uavhengig av dette påpeker avdelingen at man bør tenke over hvordan en omdanning kan framstå utad:

«Uavhengig av de strengt juridiske vurderingene av habilitetsspørsmålene bør man tenke igjennom hvordan en beslutning om omdanning vil framstå utad - særlig sett i lys av kulepunkt én (om skatt, journ.anm) ovenfor.»

Rettsavdelingen skriver at beslutningen må tas på politisk nivå, men anbefaler at man undersøker om IPI kan få ny status i Østerrike på andre måter enn å bli en internasjonal organisasjon.

«Svært kritisk»

Allerede i mars 2012 - altså flere måneder tidligere - skrev Rettsavdelingen i UD en epost om en eventuell omgjøring av IPIs status.

«Omgjøring til en internasjonal organisasjon for å spare penger til skatt osv., er ikke noen solid begrunnelse som gir legitimitet, selv om skatteforhold er et forhold som vertslandet må vurdere», står det i eposten Dagbladet har fått tilgang til.

I eposten står det også at Finansdepartementet kan komme på banen.

«Hvis en avtale om opprettelse av IPI som internasjonal organisasjon gir ansatte immunitet og privilegier, herunder skattefritak, vil Finansdepartementet erfaringsmessig være kritisk til evt skattefritak for norske borgere som evt. arbeider i IPI».

Vurderte Juuls habilitet

Som del av vurderingene av IPIs ønske ba også UDs seksjon for fred og forsoning om å vurdere UD og UDs ansatte sin habilitet opp mot IPI og Terje Rød-Larsen.

I vurderingen skriver Rettsavdelingen at Rød-Larsen kan få en «særlig fordel» dersom UD vedtar å støtte IPI.

Avdelingen sjekket spesielt habiliteten til tre personer:

• UDs daværende ekspedisjonssjef for sikkerhetspolitikk og nordområdene Mona Juul (Terje Rød-Larsens kone)
• UDs daværende ekspedisjonssjef for FN, fred og humanitære spørsmål Geir O. Pedersen
• Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap)

Vurderingen slo fast at Juul var inhabil i saker der Rød-Larsen kunne få en «særlig fordel, tap eller ulempe».

«Man kan også tenke seg at støtte til IPI vil være en fordel for Juul selv, siden hennes ektemann er organisasjonens leder», står det videre i vurderingen.

Rettsavdelingen anbefaler Geir. O Pedersen - som beskrives å ha et personlig vennskap med Rød-Larsen - om å habilitetsvurdere seg selv i prosessen.

Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre ble ikke ansett å være inhabil i prosessen «Forutsatt at det ikke finnes noen nær personlig relasjon...» står det i vurderingen.

«Særlig fordel»

Habilitetsvurderingen er imidlertid helt klar på at Rød-Larsen kan dra nytte av en organisasjonsomgjøring og videre pengestøtte fra UD.

«Rød-Larsen som president i IPI har ikke den samme direkte økonomiske interesse i tilskudd til IPI som en bedriftsleder har i støtte til sin bedrift, siden IPIs formål ikke er å tjene penger. IPI er imidlertid like avhengig av slike tilskudd som en bedrift er av oppdrag, og Rød-Larsens adgang til å beholde sin stilling, hans renommé og eventuelt også hans avlønning vil påvirkes av IPIs økonomiske situasjon. Han må derfor anses å få en «særlig fordel» av UDs tre vedtak (også to støttevedtak. red.anm.)».

Dagbladet har spurt Rød-Larsens advokat, John Christian Elden, om hans klient har forsøkt å skaffe seg fordeler ved å opprette en internasjonal organisasjon i Wien.

- Det er vanskelig å se hvordan det kunne gi Terje Rød-Larsen skattefordeler, dersom medias oppsummering av at Terje Rød-Larsen har betalt under 3 prosent skatt til Norge mens han har vært i utlandet, er korrekt. Ikke alle tanker og ideer politikere har, behøver å være motivert av egne fordeler, sier Elden på vegne av sin klient til Dagbladet.

Terje Rød-Larsen er for tida siktet for medvirkning til grov korrupsjon av Økokrim. Hans kone, UD-ansatte Mona Juul, er siktet for grov korrupsjon.

Juul har i en årrekke innehatt toppstillinger i UD, blant annet som Norges FN-ambassadør i New York. 8 februar gikk Juul av som Norges ambassadør til Irak og Jordan.

Bakgrunnen for siktelsene er kontakten Rød-Larsen og Juul har hatt med den avdøde sexforbryteren og mangemilliardæren Jeffrey Epstein.

«Fritatt for skatt»

I Epstein-filene gjengis et brev Rød-Larsen skal ha sendt til noen forskere i 2017. Der kaller han IPI i Wien en «Quasi-International Organization» og skryter av sitt gode forhold til utenriks- og forsvarsdepartementet i Østerrike. Han skriver i brevet at kvasitilstanden gir samme status som en internasjonal organisasjon, bortsett fra diplomatisk immunitet for ansatte.

«Dette betyr at både organisasjonen og de ansatte er fritatt for skatt», skriver Rød-Larsen.

Finansdepartementet i Østerrike bekrefter overfor Dagbladet at IPI i Wien hadde denne statusen i 2016 og 2017.

Dagbladet har kontaktet IPI og spurt om skattestatusen til deres ansatte. IPI har foreløpig ikke besvart henvendelsen. Ifølge avisa Der Standard ble Wien-kontoret til IPI stengt etter at Rød-Larsen ga seg som leder for tankesmien i 2020, etter flere avsløringer om hans kontakt med Epstein, særlig omtalt i Dagens Næringsliv.

Norge og de andre nordiske landene besluttet høsten 2012 å ikke støtte etableringen av IPI som en internasjonal organisasjon i Wien. Det har UD bekreftet overfor Dagbladet.

Norske millioner

Rød-Larsen utvandret fra Norge allerede i 1999, men har likevel hatt forholdsvis høy inntekt i den norske ligningen - mellom 3,2 og 8,1 millioner kroner i åra 2013 - 2019. Toppåret er året han gikk av i IPI, i 2020, da han står oppført med rundt 15 millioner kroner.

Ligningstall for:

Terje Rød-Larsen

Kilde: Skattetaten

Han har betalt svært lite skatt i Norge, men Dagbladet er ikke kjent med hans skatteforhold i USA. Heller ikke hans advokat vil svare på det.

Norge har gjennom årene vært en betydelig bidragsyter til IPI, med over 130 millioner kroner til sammen, fra starten på 1970-tallet. Instituttet fikk i 2012 hele 9,3 millioner kroner. Det toppet seg i 2014 med 12,5 millioner kroner og ble trappet ned til 4,5 millioner siste året det ble gitt norsk støtte, i 2018.