Herold

Den militære flystasjonen på Rygge opplever økende mistenkelig oppførsel utenfor gjerdene. Russisk etterretning kan være en av flere aktører som står bak, sier flystasjonssjefen.

Russisk etterretning kan være en av flere aktører som står bak, sier flystasjonssjef Ståle Nymoen til NRK.

Det er forsvaret som har tatt bildene av den mistenkelige bilen med utenlandske skilter ved Rygge flystasjon. Den streifet rundt, og mennene i bilen var ifølge forsvaret lite pratsomme når en lokal beboer prøvde å snakke med dem.

De sa de skulle plukke kantareller. Men de var hverken kledd for sopptur eller hadde utstyr med til det.

Rygge er et av mange mål i Norge for russisk etterretning, mener PST. Her lander og letter Norges nyeste jagerfly F-35.

Innenfor gjerdene vedlikeholdes motorene til kampflyet. Det skal også bygges nye hangarer for flyene og lagerhaller for lagring av ammunisjon.

Et parkert F-35 kampfly.Norge har 52 av disse flyene.

Derfor er soldatene som går vakt rett innenfor gjerdene på området ekstra årvåkne.

Soldater går vakt ved Rygge flystasjon.

I tillegg til vaktpersonell har flystasjonen flere ulike midler og digitale verktøy for å følge med på aktivitet i tilknytning til basen.

Unormal aktivitet

Det siste året har Forsvaret og flystasjonssjef Ståle Nymoen sett mye unormal aktivitet utenfor gjerdene på den 2500 meter lange rullebanen.

– Vi ser aktivitet som vekker vår nysgjerrighet. Det dreier seg om folk som stiller spørsmål til ansatte og sivilbefolkningen på utsida. Og også kjøretøy, som har en unormal måte å bevege seg rundt i nærområdet på, for eksempel ved å kjøre frem og tilbake på veien flere ganger, sier Nymoen.

– Hvor tenker du de kommer fra, de som står bak dette?

– Det er vel rimelig å anta, gitt de åpne trusselvurderingene, at det er fra land vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med, for eksempel Russland, sier Nymoen.

Ståle Nymoen er stasjonssjef på Rygge.

– En økning i aktivitet

Rygge registrerer en økt rapportering av hendelser som kan klassifiseres som uønsket eller mistenksom.

– Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina for fire år siden har vi sett en økning i aktivitet rundt Rygge flystasjon, sier flystasjonssjefen.

Forsvaret på Rygge ber folk følge med på mistenkelig aktivitet.

Nymoen understreker at det ikke er noen grunn til bekymring for lokalbefolkningen.

Han vil ikke si noe nærmere om omfang, men kommer med tre konkrete situasjoner fra i fjor som flystasjonen mener peker i retning av fremmed etterretning.

PST peker på Russland

Politiets sikkerhetstjeneste PST sier de i år forventer økt etterretningsaktivitet mot norske militære mål, sier kommunikasjonsrådgiver Eirik Veum.

– Vi kan ikke være konkret når det gjelder akkurat Rygge flystasjon. Men generelt vet vi at russiske etterretningstjenester er interessert i og opptatt av militære mål og militær aktivitet i Norge. Både den som Norge står bak, og også våre allierte, sier Veum.

Han ønsker ikke å kommentere situasjonen med utlendingene som sa de skulle plukke sopp ved Rygge.

– Hvorfor vil Russland kartlegge norske militære mål når de er så opptatt med krigen i Ukraina?

– Norge er medlem av Nato. Norge er et naboland til Russland. Og da sier det seg selv at man naturlig nok ønsker å kartlegge militære mål i Norge.

Veum sier at norsk våpenproduksjon og transport av militært materiell til Ukraina også er noe Russland er interessert i å forstyrre eller forhindre.

Ifølge Nasjonal trusselvurdering (NTV) for 2026 er militære mål i Norge et høyt prioritert område for fremmede staters etterretningstjenester. Dette skyldes blant annet den spente sikkerhetspolitiske situasjonen og økt alliert tilstedeværelse i nord. Russland er den primære trusselen.

Hovedpunktene i NTV for i år om militære mål:

Russland er den primære trusselen PST vurderer at russiske etterretningstjenester har et vedvarende fokus på militære mål i Norge.

• Økt aktivitet: Med flere militære mål på norsk jord, samt mer alliert tilstedeværelse og øvingsaktivitet, forventer PST økt aktivitet fra russisk side.

• Kartlegging for krig og sabotasje: Russland kartlegger militær kapasitet og kritisk infrastruktur for å identifisere sårbarheter. Denne informasjonen kan utnyttes til sabotasje eller, i ytterste konsekvens, brukes til Russlands fordel i en fremtidig væpnet konflikt.

• Støtte til Ukraina: Forsvaret er et mål for innhenting av informasjon om militær støtte til Ukraina, spesielt detaljer rundt norske leveranser av våpen og materiell. Russland vil trolig også forsøke å forstyrre denne støtten.

Metoder for innhenting mot militære mål Russland bruker et bredt spekter av metoder for å hente informasjon om norske militære forhold:

• Sivile fartøy: Russiske etterretningstjenester bruker sivile fartøy for å kartlegge norsk og alliert militær kapasitet langs kysten og på havbunnen.

• Eiendomskjøp: Det er observert forsøk fra personer tilknyttet russiske myndigheter på å kjøpe eiendom i nærheten av norske militærbaser. Formålet er å skaffe seg informasjon om militær aktivitet og forhold.

Teknologi og forskning som militære mål Det er ikke bare fysiske installasjoner som er utsatt. Teknologien bak militært utstyr er svært ettertraktet.

• Flerbruksteknologi: Virksomheter som utvikler teknologi med både sivile og militære bruksområder, er utsatt for ulovlige anskaffelsesforsøk.

• Flere aktører: Både Russland, Kina og Iran forsøker å tilegne seg teknologi og kunnskap fra norske miljøer for å styrke sin egen militære kapasitetsutvikling.

Profesjonelle eller amatører?

På Rygge tar flystasjonssjef Ståle Nymoen oss med til det som kalles Vestporten, en av flere porter inn til flystasjonen. Her kom det en person i fjor. Han hadde vært i hovedporten noen hundre meter lenger sør, der han av vakta ble bedt om å fjerne seg. Så kom han hit til Vestporten, forteller Nymoen.

– Vi får vaktstyrken til å komme hit, og undersøke videre. Og vedkommende viser seg lite samarbeidsvillig. Han blir anholdt, og politiet kommer og tar ham videre herfra, forteller Nymoen.

Han regner med at hensikten var å kartlegge det som skjer på innsiden av gjerdet.

Er det slik profesjonelle etterretningsagenter opererer?

Soldater går vakt langs gjerdet på flystasjonen.

Nymoen sier de nok opplever noe som svært godt planlagt, og andre hendelser som mer spontane og kanskje litt amatørmessig. Som hendelsen ved Vestporten.

– Mens i de andre tilfellene hvor vi ikke har lyktes nødvendigvis med å få tak i de som har vært i nærheten, så kan det virke mer planlagt og gjennomtenkt, sier Nymoen.

Dette bildet har NRK fått tillatelse til å ta.

– Kan det også være at dette gjøres bare for å erte, en form for hybrid krigføring hvor målet bare er å si«her er vi»?

– Det kan godt tenkes at de ønsker å gjøre det ved å provosere for å si at «vi er i stand til, vi kan gjøre det her». Verdien av det med mine øyne er vel lite relevant, fordi vi vet at dette pågår, sier Nymoen.

Vil skape uro

Også PST holder det åpent at det i noen tilfeller kan være kun for å skape uro og forstyrrelser.

– Dette er en kjent metode som blant annet russiske etterretningstjenester tar i bruk.

– Hvorfor gjør de det?

– For å vise at de er til stede, vise hvilken kapasitet de har, sier Eirik Veum.

Den russiske ambassaden i Norge svarer blant annet dette da NRK ber dem om en kommentar:

– Vi anser disse beskyldningene ikke bare som fullstendig grunnløse og politisk motiverte, men også absurde (..).

– Vi er avhengig av lokalbefolkningen

Flystasjonssjefen ved Rygge sier de merker økt aktivitet utenfor gjerdene når det er store øvelser på gang. Nå i mars starter Cold Response, en øvelse der tusenvis av allierte soldater kommer til Norge for å trene på vinterkrig. Også Rygge er med i øvelsen.

Derfor kommer han med en oppfordring.

– Vi er avhengig av lokalbefolkningen og andre som ser noe mistenkelig, at de melder fra. Flere av sakene vi får inn starter med gode tips i nærheten til flystasjonen, sier Nymoen.

Her starter den 2500 lange rullebanen på Rygge flystasjon. Det er ikke lov å ta bilder her, men NRK fikk tillatelse til å ta dette bildet.

Han understreker i den forbindelse at det ikke nødvendigvis er personer med bakgrunn fra for eksempel Russland eller Kina som selv står for kartleggingen.

– Det kan være lokale kriminelle nettverk som gjennomfører kartleggingen, det vil si personer med en annen etnisk bakgrunn, sier Nymoen.

PST sier dette ikke kan utelukkes, slik sikkerhetssituasjonen er nå.