Herold

Den svenske skjeletteksperten mener skadene på levningene etter avdøde Ole Andreas Sønstvedt (37) tilsier at han ble partert. Den drapstiltalte kvinnen nekter.

Saken oppsummert:

• Svenske eksperter mener skadene på Ole Andreas Sønstvedts beinrester tyder på partering med skarpt redskap før brenning.
• Drapstiltalte Veronica Lystrup innrømmer drap med øks, men nekter for å ha partert liket.
• Norske sakkyndige er enige om at skadene kan ha oppstått før brenning, men konkluderer mildere enn de svenske ekspertene.
• Beinrestene ble funnet i en bålpanne på Lystrups eiendom, og identifisert ved hjelp av en tann og forbrent bløtvev.
• Skadene på beinrestene viser et mønster som ofte sees ved partering, men det kan ikke fastslås med 100 prosent sikkerhet.
• Lystrup ble dømt til 16 års fengsel for drap og likskjending, men hevder nå at hun handlet i selvforsvar og ikke parterte liket.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

– Jeg har undersøkt mange parteringsmord. Det her er veldig tydelig, skarpkantede skader. Det taler sterkt for at de er utsatt for vold av skarpt redskap.

Det sier Rebecka Teglind. Hun jobber ved Rättsmedicinalverket i Stockholm, og har vurdert beinrestene etter avdøde Ole Andreas Sønstvedt (37).

Sammen med sin kollega Brita Zilg, en av Skandinavias fremste eksperter på parteringsmord, har de konkludert med at flere av skadene på beinrestene taler sterkt for å være utsatt for vold av en skarp gjenstand.

Levningene etter Sønstvedt ble funnet i og rundt ei bålpanne i lavvoen på gården til Veronica Lystrup (44) i Løten i januar 2024.

Veronica Lystrup (44), opprinnelig fra Kristiansund, innrømmer at hun drepte Ole Andreas Sønstvedt på gården sin i Løten nyttårsaften 2023. Hun sier hun også tente på liket, men nekter for å ha partert levningene.

Lystrup er tiltalt for å ha drept, partert og brent levningene etter Sønstvedt nyttårsaften 2023.

Hun innrømmer nå å ha drept Sønstvedt ved å slå han i hodet med ei øks flere ganger. Hun hevder det var i selvforsvar og som følge av et påstått overgrep.

Hun erkjenner delvis straffskyld for å ha mishandlet liket.

Hun har forklart at hun tente på kroppen flere ganger, men nekter for å ha partert levningene.

• Lystrup ble av tingretten dømt til fengsel i 16 år for drap og likskjending.

Lik konklusjon, men tydeligere

De svenske ekspertene har vurdert beinrestene ved å se på bildematerialet. De har altså ikke sett beinrestene selv.

– Min konklusjon er overordnet lik som de norske ekspertenes, sier Teglind.

Rebecka Teglind har undersøkt bilder av beinrestene etter Ole Andreas Sønstvedt.

Det var Lystrups forsvarere som ba om en ny sakkyndigrapport til ankebehandlingen av drapet i Løten startet i februar.

De norske rettsoppnevnte sakkyndige, rettsantropolog Elin Brødholt og rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen, konkluderte derimot noe mildere i sin rapport.

– Lokalisering av skadene åpner for at de er påført etter døden i forbindelse med at kroppen er partert og oppstykket, før den er brent på bålpanne, skrev de i rapporten.

I undersøkelser av levningene ble det funnet 13 skader på beinfragmenter som de sakkyndige mener kan ha oppstått før brenningen.

Skadene er funnet på ulike biter av kroppsdelene.

13 skader på benfragmenter har blitt funnet på de brente levningene etter Sønstvedt. Tegningen viser hvor skadene ble funnet.

– Skadene fremstår jevne og glatte, noe som kan indikere at de kan komme fra redskap med glatt egg, sier Stray-Pedersen.

De svenske ekspertene har sett nærmere på ti av disse skadene.

Teglind konkluderer med at samtlige beinfragmenter er mer eller mindre kraftig varmepåvirket, og at det er tegn til både skarp vold og partering før kroppen ble brent.

Det er funnet seks skader på beinrestene som «taler sterkt for» at skadene har kommet som følge av skarp vold med et redskap som for eksempel øks, konkluderer hun.

– Det er tegn på partering før varmeeksponering på seks av skadene, sier hun.

Tre andre skader sier hun «taler for» at har oppstått på samme måte.

• Brødholt og Stray-Pedersen forklarte seg også for tingretten da saken var oppe der i fjor sommer. Her kan du lese mer om funnene.

Identifisert på grunn av tann og bløtvev

Det ble funnet flere hundre små beinbiter i lavvoen i Løten.

Beinrestene er hovedsakelig små biter, med noen få som var opptil 15 centimeter lange, forteller Stray-Pedersen og Brødholt.

Flere av beinrestene fremsto som krympet og deformert.

Ved å analysere en tann og en liten muskelvevsprøve, ble det vist en DNA-profil som passet Sønstvedt. Det bekreftet hans identitet.

En liten bit av noe forbrent bløtvev, trolig hodebunn, og ei tann ble funnet utenfor bålpannen. Det var dette som identifiserte Sønstvedt.

En samlet vurdering av de norske sakkyndige, er at beinmaterialet har vært eksponert for temperaturer mellom 300 og 900 grader, med en varighet på minst 4 til 6 timer og oppover, der brannen konstant må ha blitt matet.

• Les også om da aktor tok med en pappøks i retten og ba Lystrup vise hvordan hun utførte drapet.

– Klassisk mønster

Brødholt, som er arkeolog og skjelettekspert med spesiell kompetanse på brente bein, forteller at bruddflatene fremstår som jevne og glatte.

Det åpner for at skadene skjedde før forbrenning av kroppen, mener de sakkyndige.

Det er et likt mønster på skadene, og derfor mener de at det kan være snakk om partering.

Det har samtidig vært vanskelig å se på skadene fordi de er så forbrente, sier de.

Funn av tykktarmsvev på ei madrass i lavvoen, åpner også for at det kan blitt gjennomført partering, mener de sakkyndige.

Aktoratet tok med et skjelett i rettssalen onsdag, slik at de sakkyndige kunne vise frem hvor de ulike skadene på skjelettet var.

Brødholt forklarer at det finnes en skade i bakhodet, men den er ikke gjennomgående, som betyr at det ikke har gått gjennom beinet.

– Bruddflaten er jevn og glatt, noe skrå. Den anatomiske plasseringen av denne bruddflaten åpner for at det er en skade påført ved separering av hode fra overkropp, sier Brødholt.

– Vet dere om hodet ble separert fra kroppen, spør forsvarer Svein Holden.

– Det kan vi ikke slå fast 100 prosent. Det totale bildet av antall skader i dette området taler sterkt for det.

Hun forklarer videre at dette er et klassisk mønster ofte observert ved for eksempel partering.

• Over to år etter drapet, fortalte Lystrup politiet hvor ho hadde gjemt ei øks. Hun hevder den ble brukt til å drepe Sønstvedt.

Ikke naturlig å partere

Drapstiltalte Lystrup har fortalt til retten at hun drepte Sønstvedt ved å hugge han i hodet med ei øks, før hun så brant liket. Hun nekter for å ha partert Sønstvedt.

– De sakkyndige mener jo at kroppen er partert, mens min klient mener det ikke er riktig. Vi får ta de sakkyndiges vitnemål til etterretning, sier Holden.

Forsvarer Svein Holden i samtale med rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen.

Han stilte flere spørsmål til de sakkyndige angående hvor på skjelettet bruddskadene ble funnet.

Flere av skadene var ikke gjennomgående, altså at de ikke gikk gjennom hele beinet.

Blant annet stusset Holden over en skade på en ryggvirvel nede i ryggraden. Skaden var vertikal, altså ikke på tvers av ryggraden.

– En slik skade er typisk ved videre oppdeling, sa Brødholt.

Teglind, som la frem den svenske rapporten etter Brødholt og Stray-Pedersen, la til at det ikke er en naturlig handling å partere.

– Jeg har sett mange parteringsmord hvor man ikke hogger etter logikken. I tillegg er det tungt. Kanskje sikter man på halsen, men treffer øret. Kanskje får man det ikke til, da hopper man videre til neste del.