Herold

Russland er allerede i en slags krig med Europa, hevder pensjonert general, som sier Vladimir Putins ønske med hybride angrep er å svekke støtten til Ukraina.

– Russland er allerede i krig med oss. De gjør det bare på en måte som gjør det vanskelig for politikere å si: «Det er russerne. Stopp, ellers gjør vi følgende», sier den pensjonerte amerikanske generalen Ben Hodges i et intervju med ukrainske Euromaidan Press.

Hodges var i perioden 2014-2017 USAs øverstkommanderende i Europa. Han brukes stadig som ekspert på blant annet sikkerhetspolitikk og Nato i amerikanske og internasjonale medier.

Hybridkrig

«Krig» i denne sammenhengen handler ikke om missiler som flyr mot europeiske hovedsteder, forklarer han, men heller såkalte hybride angrep – for eksempel i form av sabotasjeaksjoner.

– Natos avskrekking er avhengig av rask forsterkning. Så all sabotasje mot flyplasser, havner, jernbanelinjer … de tester, øver og gjør rekognosering for å finne ut hvordan vi reagerer når de forstyrrer vårt transportnettverk. For det ville være en del av ethvert større russisk angrep, mener Hodges.

Hybride angrep

• Hybride trusler, sammensatte trusler eller hybridkrig kan defineres som en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep, sabotasje, terrorisme og såkalte påvirkningsoperasjoner.
• Hybride angrep vil derfor være angrep som inneholder deler av eller flere av disse angrepsmetodene.
• I et hybrid angrep er det mulig for den angripende part å skjule at det er de som står bak. I mange tilfeller vil det også være tvil om det egentlig pågår et angrep.

(Kilder: Forskning.no, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og fagbladet Sikkerhet og Beredskap)

Hodges tror undersjøiske kabler, for eksempel kabler som er nødvendige for kommunikasjon på tvers av Østersjøen, kontinuerlig blir undersøkt av Russland.

Putin og Kreml har avvist beskyldningene

Vladimir Putins og Kremls mål med dette, er slett ikke vanskelig å skjønne, ifølge generalen.

– Det er å skape frykt, slik at befolkninger presser sine regjeringer til å slutte å støtte Ukraina og «slutte å provosere» russerne.

Hodges er ikke alene om å beskylde Russland for hybride angrep. Tirsdag skrev Dagsavisen at den tyske etterretningssjefen Martin Jäger ber Europa gjøre tiltak mot nettopp hybride angrep fra Russland og president Putin.

– Avskrekking virker ikke ennå, så dette reiser spørsmålet: Ønsker vi ganske enkelt å fortsette å observere og registrere disse utviklingene, eller har vi kommet til et punkt der vi må ta mer aktive mottiltak? har Jäger uttalt.

– Vi må gjøre det klart for Russland at dersom de fortsetter disse handlingene, vil det få konsekvenser. Jeg er dypt overbevist om at vi i større grad bør vise at vi er i stand til å gjennomføre lignende tiltak som vil være smertefulle for den andre siden, sa Jäger, dog uten å forklare hva han legger i slike «smertefulle tiltak».

Putin og Kreml har konsekvent nektet for å bruke hybride angrep og blant annet kalt anklagene «totalt grunnløse», men den oppfattede trusselen har vært et stadig tilbakevendende tema blant vestlige beslutningstakere siden Russlands annektering av Krym-halvøya i 2014 og senere fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.

GPS-jamming, droner som forstyrrer flytrafikken og sabotasje på kabler i Østersjøen er blant eksemplene på hybride angrep som russerne er mistenkt for i Europa. Beskyldningene om dette har kommet fra land som Estland, Tyskland, Polen og Finland.

Foreslår tiltak mot Russland

– Det har gjennom lang tid vært tydelige tegn til økte såkalte hybride aktiviteter fra Russland i Europa, herunder sabotasjeaksjoner, har Jørgen Meedom Staun ved det danske Forsvarsakademiet uttalt til Dagsavisen.

Og skal man fra europeisk side slå tilbake mot hybride angrep, som tyske Martin Jäger etterlyser, mener Palle Ydstebø, hovedlærer ved Krigsskolen, at det fins flere konkrete grep.

– Hvis poenget er at Russland skal svi for slike angrep, finnes det masse gode tiltak. Man kan ta skyggeflåten, ta de frosne russiske midlene i belgiske banker, tette sanksjonshull rundt teknologi- og industrivarer, og så videre, sier Ydstebø til Dagsavisen.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!