Herold

Frontlinjene har stått nærmest i ro i tre og et halvt av fire år med fullskala-krig. Samtidig har hundretusener av soldater dødd.

Hundretusener av soldater har dødd, soldater i milliontall er hardt skadd, og et ukjent antall sivile liv har gått tapt.

Størrelsesordenen på de økonomiske og geopolitiske konsekvensene er ukjent, men utvilsomt massive, og den offentlige diskursen i vestlige land preges av analyser som peker på at hele verdensordenen slik vi kjenner den er en saga blott.

Fire år inne i den pågående fullskala-invasjonen av Ukraina, har Dagbladet spurt to Russland-eksperter med forsvarspolitisk erfaring fra Ukraina om hva den største lærdommen har vært.

- Selv om Russland ble sett på som en stormakt før krigen begynte, har de likevel ikke maktet å omsette det de hadde av ressurser, til gevinster, sier Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant i forsvaret, og tidligere OSSE-observatør i det okkuperte Donbas i Ukraina.

Claus Mathiesen, tidligere dansk forsvarsattaché i Ukraina og nå studielektor ved Forsvarsakademiet i København, mener begge parter har lært en lekse.

- Man må aldri undervurdere motstanderen og overvurdere egen styrke. Den leksjonen lærte Russland i 2022, sier Mathiesen til Dagbladet.

- Ukrainas støtteland lærte noe tilsvarende i 2023, da man trodde at man med forholdsvis begrenset støtte kunne sikre en kanskje avgjørende ukrainsk motoffensiv.

Fastlåst

Frontlinjene har stått mer eller mindre fastlåst siden vinteren 2022. Russland trakk styrkene sine tilbake til Donbas og Øst-Ukraina etter at det ble klart at Kyiv-offensiven ikke ville gå.

På sommeren og høsten i 2022 lanserte ukrainerne flere vellykkede motoffensiver parallelt i Kherson og Kharkiv, og tok tilbake store landeområder Russland hadde fått kontroll på.

Siden har fronten stått mer eller mindre stille. Både russiske framrykk og ukrainske motoffensiver har falt på steingrunn.

Et flertall av krigens dødsfall har skjedd samtidig som at frontlinjene har stått mer eller mindre i ro.

Russland oppgir ingen dødstall for krigføringen i Ukraina. Imidlertid har den uavhengige russiske graveredaksjonen Mediazona dokumentert at minst 177 433 russiske soldater har dødd.

De reelle tallene er høyere, og er, basert både på dette og russiske arveregistre, anslått å nærme seg 220 000.

- Russland, Ukraina og andre involverte parter har blitt hengende fast i en utmattelseskrig med svært store politiske, økonomiske og menneskelige kostnader, sier Mathiesen.

Kunne ikke forutses

1. februar uttalte Volodymyr Zelenskyj at 55 000 ukrainske soldater er døde.

Uavhengige anslag fra blant annet den amerikanske tankesmia CSIS peker på at mellom 100 000 og 140 000 ukrainske soldater trolig har mistet livet.

- Generelt kan vi konkludere med at krigens uforutsigbarhet har vist seg å bli et faktum. Ingen kunne forutse at vi skulle ende der vi er i dag, sier Dalhaug, og fortsetter.

- Man trodde at Russland skulle rykke fram raskt med store mekaniserte styrker, og ta større deler av Ukraina. Et symptom på at dette var antakelsen er hvordan amerikanerne fra starten tilbød seg å hente Zelenskyj ut, før hans famøse utsagn om å heller gi ham ammunisjon, sier Dalhaug.

Statisk

Arne Bård Dalhaug tror krigen ligger an til å utvikle seg lite i 2026, om ikke en ekstern faktor endrer seg.

- Jeg tror de store usikkerhetene ligger på de politiske beslutningene andre aktører enn Russland og Ukraina vil gjøre i 2026. Uten dette vil bildet i 2026 være cirka det samme som i 2025 og 2024, tror han.

Han peker både på USAs stadig hardere linje og minkede støtte overfor Ukraina, og hvorvidt Kina legger mer press, eller i motsatt ende gir mer direkte støtte til Russland, som X-faktorer.

Også Claus Mathiesen deler denne oppfatningen.

- Det er ikke utsikter til at USAs forsøk på å skape fred på russiske premisser og legge press på Ukraina, samt stanse støtten til Ukraina, vil føre til noe resultat. Derfor er det sannsynlig at krigen vil fortsette uten avgjørende gjennombrudd for noen av partene i 2026, sier han.

Etterretning

Donald Trumps administrasjon sluttet i mars 2025 å dele realtidsetterretning med Ukraina i kjølvannet av Trumps utskjelling av Volodymyr Zelenskyj i Det hvite hus.

Ukrainske kilder uttalte til Time Magazine den gang at den korte etterretningsstansen førte til hundrevis av ukrainske dødsfall.

Dalhaug utelukker ikke at Trump-administrasjonen kan finne påskudd for å igjen stanse etterretningsdeling med ukrainerne.

- Det ville vært dramatisk. Både Europa og Ukraina er veldig avhengige av amerikansk etterretning. Noe av det kan kompenseres - Russland opplever store konsekvenser av at Starlink er kuttet ut for dem, sier Dalhaug.

X-faktorer

En annen X-faktor kan bli teknologisk utvikling.

- Den teknologiske utviklingen rundt droner har endret krigens karakteristikk, sier Dalhaug.

Et videre teknologisk gjennombrudd, spesielt knyttet til droner, vil kunne få mye å si.

- Det er et stort «hvis». Et teknologisk gjennombrudd som gjør dronene mindre effektive, med elektromagnetiske pulser, elektronisk krigføring eller bedre kinetiske systemer for å skyte dem ned, sier han.

Massive kostnader

Det er få tegn til at Russland og Ukraina kommer nærmere reell enighet om en fredsavtale, tross en rekke møter på høyt nivå mellom de to landene og USA.

Likevel er det eksperter som peker på at den fred er mulig i 2026.

Mark Galeotti, en britisk forfatter og statsviter som regnes som en av verdens fremste eksperter på Russland, tror fred er mer sannsynlig nå en på noe tidspunkt siden 2022.

Stor risiko

En eventuell stans i kampene vil bringe fram en rekke store spørsmål, ikke minst om penger, tror Galeotti.

Han tror både tyske fabrikker, amerikanskeide mineraler og polske handelsblokkader er på bordet i diskusjoner om et i Ukraina.

Claus Mathiesen tror en eventuell slutt på krigen, slik ting ser ut nå, ligger an til å bli en skjør en.

- Det finnes flere mulige utfall, men slik jeg ser det, er det mest sannsynlige en fastlåst situasjon der krigen har gått i stå både på bakken og i lufta, uten at partene klarer å enes om en formell avtale. Dermed er risikoen stor for at krigen kan blusse opp igjen på et senere tidspunkt.