Herold

Først snudde Senterpartiet. Så snudde KrF. Nå åpner også Arbeiderpartiet for å utrede et lobbyregister på Stortinget.

Saken oppsummert

• Arbeiderpartiet har snudd og støtter en utredning av et lobbyregister på Stortinget, noe som sikrer flertall for forslaget sammen med Venstre, MDG, Rødt, SV, KrF og Sp.
• Det er et forslag fra Venstre som er til behandling.
• Et lobbyregister skal bidra til å øke åpenheten om hvem som forsøker å påvirke politikerne, men det er fortsatt uenighet om hvordan et slikt system skal utformes.
• Epstein-saken og tillitskrisen den har skapt har aktualisert behovet for åpenhet og styrket argumentene for et lobbyregister.
• Motstandere av lobbyregister frykter at det kan føre til mer skjult påvirkning og utfordringer med anonymitet for sårbare grupper.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Epstein-saken har skapt ny fart og aktualitet rundt et politisk spørsmål som har vært oppe til debatt i Stortinget en lang rekke ganger før.

Enkelt sagt handler det om folk som oppsøker partigrupper eller stortingsrepresentanter skal føres inn i et offentlig register eller ikke. Hensikten er å kunne avdekke hvem som forsøker å påvirke politikerne på Stortinget.

Innvendingene mot et lobbyregister er både praktiske og prinsipielle. Men nå kan Venstre, MDG, Rødt og SV for første gang få flertall for sitt syn.

SNUR: Arbeiderpartiets Lise Selnes sier partiet nå ønsker å utrede et lobbyregister.

Under dagens møte i stortingsgruppa gikk nemlig Arbeiderpartiet inn for å utrede et lobbyregister.

– Det er bra med åpenhet rundt hvem som prøver å påvirke politikerne og hvordan de jobber. Arbeiderpartiet vil utrede om et register på Stortinget kan bidra til det, sier Arbeiderpartiets Lise Selnes, som sitter i presidentskapet.

En utredning vil kunne belyse både fordeler og ulemper, fortsetter hun.

Flertall

Arbeiderpartiet tar i sitt vedtak ikke stilling til hvordan et eventuelt system skal se ut eller om det faktisk skal innføres.

– Døren til oss stortingsrepresentanter må også være åpen for mennesker i vanskelige og sårbare livssituasjoner, uten at de blir eksponert i offentligheten. En endelig løsning må oppnå det faktiske formålet, sier Selnes.

– Dersom det finnes politikere som har lyssky møteaktivitet, arrangeres neppe disse møtene på Stortinget, fortsetter hun.

Ap-representanten sier et lobbyregister må være et verktøy som faktisk forteller noe om påvirkning, for å ha en ønsket effekt.

– En utredning vil kunne bidra til å finne ut hvordan vi løser disse hensynene på best måte.

Også Høyre har saken til behandling i dag. Om Høyre også snur, vil Fremskrittspartiet være alene om å si nei til et lobbyregister, selv om partiene har ulik tilnærming til nøyaktig hvordan et slikt register skal se ut.

Om Fremskrittspartiet også skulle snu, er det ikke ventet å skje før senere. Det ble iallfall ikke truffet noe slikt vedtak på gruppemøtet deres onsdag morgen, etter det NRK får opplyst.

– Historisk dag

Grunnen til at Stortinget nå diskuterer denne saken på nytt akkurat, er et forslag fra Venstre.

– Dette er en historisk dag for norsk demokrati og åpenhet, sier Venstre-leder Guri Melby til NRK.

HISTORISK DAG: Venstre-leder Guri Melby gleder seg over flertall for lobbyregister.

– I 25 år har Venstre fremmet dette forslaget, og i 25 år har de store partiene stemt det ned. I dag viser Stortinget at det er mulig å lære, og at presset fra befolkningen og realitetene i Epstein-saken har hatt betydning, sier hun og fortsetter:

– Folk har krav på å vite hvem som påvirker de folkevalgte. Det er ikke noe mistenkelig i at organisasjoner og bedrifter tar kontakt med politikere, men det skal skje i åpent lys, ikke bak lukkede dører, fortsetter hun.

Stortinget har gjentatte ganger over flere tiår sagt nei til å innføre registre over hvem som møter folkevalgte og embetsverket. Det har medvirket til at Norge har fått kritikk for manglende åpenhet om hvem som påvirker politikken fra både OECD og Europarådets korrupsjonsgranskere.

Men Epstein-saken og tillitskrisen som har fulgt i kjølvannet av den, har gitt ny næring til argumentene foret lobbyregister.

KrF og Sp har snudd

Også KrF som tidligere har vært imot lobbyregister, snudde på dagens gruppemøte.

– Åpenhet om hvem som påvirker politikken, er grunnleggende for tilliten til demokratiet. I lys av saker den siste uken ser vi at behovet for dette øker, og derfor vil KrF stemme for forslag om å utrede muligheten for et lobbyregister, sier parlamentarisk leder Ida Lindtveit Røse.

SNUR: KrFs parlamentariske leder Ida Lindtveit Røse sier partiet nå har vedtatt å støtte innføringen av et lobbyregister.

Hun sier det er flere utfordringer til hvordan en slik ordning bør innrettes, men at en utredning er «et enkelt og riktig steg i riktig retning».

Og a*llerede i forrige uke*kunne NRK fortelle at også Senterpartiet har endret holdning.

– Vi har gjort en ny vurdering, basert den på diskusjonen som er tillit til politikken og åpenhet. Vi har kommet til at vi ikke har noe å skjule når det gjelder hvem som er på besøk hos oss på Stortinget og synes det er greit at det blir registrert, sa Senterpartiets Geir Pollestad til NRK.

I kjølvannet av Epsteinavsløringene går debatten om åpenhet og bindinger. Er det for tett mellom politikere og lobbyister i Norge?

Motstanderne har argumentert for at lobbyregister kan føre til mer skjult påvirkning. I tillegg er det reist spørsmål til hvordan politikere kan ta imot mennesker som av nødvendighet må være anonyme.

Hvor vidt lobbyregisteret også skal gjelde for regjeringsapparatet, er et tredje spørsmål. Der gjelder offentlighetsloven allerede, noe den ikke gjør på Stortinget, er argumentet.

– På tide å snu

I Sverige anbefalte et ekspertutvalg innføring av lobbyregister i fjor. Og Finland vedtok innføring i 2023. Der har registeret vært i drift i snart to år.

Nylig ble det klart at det også kan være bevegelse i saken her til lands.

Thomas Spence har nylig skrevet rapporten «Lobbyregister i Norge. Hva venter vi på?» på oppdrag fra Stiftelsen Tinius. Det er på tide å snu, mener journalist-veteranen.

– Det som ikke er bra, er når påvirkning er skjult, som vi skriver i vår rapport. Vi tror et register vil styrke tilliten til norsk forvaltning, sier Spence til NRK.

– Folk må få vite hvem som påvirker. Og alle har ikke råd til å betale påvirkning. Det koster opp mot 4000 kroner per time å kjøpe PR-tjenester, understreker han.