Bøndene er vesentlig eldre enn andre arbeidstakere
Synes du bønder ser eldre ut enn andre arbeidstakere? Det er ikke så galt oppfatta. Bonden er nemlig i snitt eldre enn andre i arbeidslivet.
Saken oppsummert:
- Johannes Ingvoldstad er 51 år gammel og bonde. Han representerer snittalderen i landbruket.
- Mange bønder fortsetter i yrket langt over vanlig pensjonsalder, ofte på grunn av at yrket er livsstil, men også noen ganger på grunn av mangel på arvtakere.
- Norske bønder har en gjennomsnittsalder på 51,4 år, nesten 10 år eldre enn gjennomsnittet for alle yrkesgrupper i Norge.
- Antallet unge bønder under 25 år har økt det siste året, men forskere tror dette er en midlertidig utvikling.
- Nye krav til løsdrift i melkeproduksjon har fremskyndet generasjonsskifter på enkelte gårder.
- Erfaring og økonomisk trygghet gir eldre bønder muligheter til å investere i hjelpemidler som gjør arbeidsdagen lettere.
Nesten 10 år, faktisk.
51,4 år er snittalderen til en bonde i Norge. Tar en med alle yrkesgrupper her i landet, er gjennomsnittsalderen 41,9 år.
Bøndene har dessuten jevnt og trutt blitt stadig eldre. Unntaket er det siste året, men det tror forskere var et blaff.
Han er snittbonden!
– Jeg har i mesteparten av tida jeg har vært bonde tenkt at jeg har vært av de yngre i yrket, sier Johannes Ingvoldstad med et smil.
Ingvoldstad og familien driver gard i Vang på Hedmarken, og faktum er at han er snittbonden i Norge. I hvert fall hva alder angår. Johannes er 51 år, og dermed bondemedian!
Hedmarksbonden har smått om senn innsett at han ikke kan kalle seg ung lenger.
Han er imidlertid heller ikke så gammel at han er bekymret for den generelle alderen i yrket han representerer.
Det er heller ikke bondelagslederen i Innlandet, Camillia Rostad.
Landbruk er livsstil, sier leder i Innlandet Bondelag, Camilla Rostad.
– Det spørs litt på om du lever for å jobbe, eller jobber for å leve, sier Rostad.
Den småfilosofiske tilnærminga er kanskje kjernen i landbruket for mange. Det er livsstil, og for de fleste bønder er det ikke noe mål å bli pensjonist som 65-åring.
Dessuten peker flere på: Enkelte har ingen til å overta, og da er det naturlig at de blir sittende som eiere av garden til de er godt over vanlig pensjonsalder.
Her kommer tallene fra:
Fakta og tallgrunnlag i denne saken er innhentet og analysert av Samarbeidsdesken, et journalistisk fellesprosjekt mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.
Data om aktive jordbruksbedrifter og dyrket, leid og eid jord er hentet fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Data om bøndenes alder, produksjon og tilskudd er hentet fra Landbruksdirektoratet.
Tall på alderen til den totale arbeidsstyrken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Samarbeidsdesken har undersøkt hvilke jordbruksbedrifter som fikk tilskudd i 2013 og 2023. Endringen mellom disse to årene er brukt for å beregne antallet bedrifter som er lagt ned.
Sånn er det ikke for Johannes Ingvoldstad. Han tror ett av barna vil overta drifta i Vang når det blir aktuelt.
Drifta foregår for øvrig på flat hedmarksjord, og består i dag av bringebær, poteter, korn og gras.
Samt 70 røde og hvite Herfordkyr som snart skal få avkom:
Tid for mat i fjøset til "gjennomsnitts-bonde" Johannes Ingvoldstad
Bekymret forsker
Det siste året har gjennomsnittsalderen faktisk gått litt ned igjen, forteller Bjørn Egil Flø. Han er sosiolog og forsker ved Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) i Trondheim, og har ferskere tall å by på enn de NRK har hatt tilgang til.
Bjørn Egil Flø er sosiolog og forsker ved Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi.
1300 nye bønder under 25 år har etablert seg i 2025.
At flere unge har gått inn i næringa er alle glade for.
Men Flø tror det er et blaff.
En vesentlig årsak til at han mener det, er nye krav til løsdrift for melkeproduksjon.
Det har framskyndet overtakelse for en del som har måttet bestemme seg for å bygge nytt fjøs. Omstillingen har skjedd nå og i god tid, slik at nye bygninger er ferdige til nytt regelverk trår i kraft om noen år. Alt dette har ført yngre som vil satse inn i næringa tidligere enn de normalt ville gjort, mener han.
Neste år tror han at bøndene blir eldre igjen, for den langsiktige trenden gjennom flere tiår har vært aldring i gjennomsnittsalder for denne yrkesgruppa. I år 2000 var den 48 år, og det har økt sakte med sikkert.
Når er vi mennesker egentlig på topp?
Hver alder har sine styrker, tror Johannes Ingvoldstad.
Han mener en generelt har mest guts når en er ung og ny i næringa, men at det finnes mange styrker ved å bli eldre også.
Nye hjelpemidler gjør hverdagen enklere selv om den er like lang som før, sier Johannes Ingvoldstad.
– Da har en mer erfaring, og de fleste har en tryggere økonomi som også gir muligheter. Blant annet muligheten til å investere i hjelpemidler som gjør hverdagen enklere.
For landbruket er i stadig utvikling, og Johannes Ingvoldstad og yrkesbrødrene har fått færre tunge løft de siste årene.
– Arbeidsdagene er like lange, men lettere på samme tid, sier bonden på Hedmarken.