Herold

Høiby-saken i Oslo-tingrett rammes av tolke-boikott.

Kort fortalt

• Oslo tingrett mangler tolk til et vitne i Høiby-saken, mens tolker over hele landet planlegger en aksjon mot justissektoren.
• Etter kutt i tolkesalæret frykter mange tolker at rettssikkerheten er truet, og de vil boikotte nye oppdrag i tre dager.
• Oslo tingrett bekrefter at de fortsatt ikke har funnet en tolk, og vitneforklaringen kan måtte foregå uten tolk.
• Justisdepartementet forsvarer kuttene som nødvendige for økonomisk styring, men tolker advarer om at dette kan føre til lengre og dyrere rettsprosesser.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Rettssaken mot Marius Borg Høiby pågår i disse dager i Oslo tingrett.

Torsdag trengs det en tolk til en mann som skal vitne i saken - men tingretten har fortsatt ikke lykkes med å finne en.

- Jeg vet om mange kolleger som har takket nei til forespørselen, sier Alexandra Therese Solaas til Dagbladet.

Mannen som skal vitne er en tidligere nabo av Nora Haukland på Frogner i Oslo, og skal vitne om en hendelse sommeren 2022. Høiby er tiltalt for å ha mishandlet Haukland, blant annet i leiligheten på Frogner. Høiby nekter straffskyld.

Forrige uke tok dommer Jon Sverdrup Efjestad opp problemet, og viste til at det pågår en tolkeaksjon.

- Er det aktuelt å ta det vitnet uten tolk, altså at vi snakker engelsk til den personen? spurte dommeren, ifølge NTB.

Både aktor Sturla Henriksbø og forsvarer Ellen Holager Andenæs svarte at det går greit for dem å snakke på engelsk.

- Ja. Det er et viktig vitne, sånn sett, sa Andenæs.

- Sier konsekvent nei

Som statsautorisert engelsktolk, har hun fått med seg behovet. Men etter kraftige kutt i tolkesalæret mener imidlertid mange tolker at nok er nok.

De sier at rettssikerheten er i fare og gjennomfører en aksjon mot justissektoren fra 24. til 26.februar. Målet er nettopp at rettsvesenet og politiet skal merke konsekvensene.

- Vi kommer til å si konsekvent nei til nye oppdrag i disse tre dagene for det er boikott i å ta nye oppdrag for domstoler og politi, slik at justissektoren kan merke hvor avhengig de faktisk er av oss, sier Solaas.

Dette har regjeringen gjort i tolkesaken:

Regeringen sendte på høring et forslag om å redusere tolkers godtgjørelse fra 4/5 til 2/3 av rettshjelpsatsen.

Justisdepartementet fulgte opp med et nytt forslag om å redusere godtgjørelsen fra 4/5 til 2/3 av salærsatsen, noe som tilsvarer en reduksjon på rundt 175 kroner i timen.

Regjeringen har foreslått å forskriftsfeste årlig prisjustering av salærsatsen, som del av en større gjennomgang av hele salærordningen.

Regjeringen viser til at tolkegodtgjørelsen ligger høyere enn i andre deler av offentlig sektor, og at rettsoppdraget ofte har lang varighet, noe som etter deres vurdering gjør dem fortsatt attraktive.

Kilder fra regjeringens nettsider.

- Påvirker rettssikkerheten

Ifølge styreleder i Norsk tolkeforening Paulina Slusarczyk, er aksjonen en reaksjon på regjeringens kutt i tolkesalæret.

- Kuttet er veldig stort og fører til at høyt kvalifiserte tolker velger bort oppdrag i justissektoren. Det påvirker rettssikkerheten, fordi kvalifikasjonsnivået i rettsvesenet har blitt mye lavere enn før, sier Slusarczyk.

Solaas advarer også mot å bruke ukvalifiserte tolker:

- Vi har hørt om fengslingsmøter som har tatt tre til fire timer med ukvalifiserte tolker. Et vanlig fengslingsmøte med høyt kvalifisert tolk tar vanligvis omtrent én time, sier hun.

- Bruker mer tid

På spørsmål om retten har opplevd utfordringer med å skaffe kvalifiserte tolker, svarer kommunikasjonssjefen i Oslo tingrett:

- Ja, saksbehandlerne bruker vesentlig mer tid på å fremskaffe kvalifisert tolk.

- Det kan ha tatt lenger tid å finne kvalifisert tolk, det kan være noen rettsmøter som må gjennomføres med fjerntolking, og noen rettsmøter må i noen tilfeller gjennomføres på engelsk, der det er mulig.

Den statsautoriserte tolken Solaas sier hun selv sitter i en langvarig sak de aktuelle dagene, men at hun har avslått en rekke forespørsler.

- Jeg har sagt nei til ekstremt mye, flere oppdrag per dag de dagene. Jeg vet også om saker som skal begynne neste uke der de ikke har fått tolk i det hele tatt. De vil sannsynligvis måtte bli utsatt, sier Solaas.

- Noen saker kan utsettes, men dette har ikke vært tilfelle hittil, skriver kommunikasjonssjef, Irene Ramm.

Justisdepartementet svarer

I en e-post til Dagbladet skriver statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) at kutt og prioriteringer skjer for å sikre helheten i justissektoren:

- Trygg økonomisk styring krever at vi må gjøre vanskelige prioriteringer. Regjeringen vil sørge for best mulig utnyttelse av ressursene innenfor justis- og beredskapssektoren. På noen områder vil det derfor være nødvendig med omprioriteringer, for å skape rom for nye satsinger og sikre mer effektiv bruk av ressurser, skriver hun.

Og videre:

- Stortinget har vedtatt budsjettet for 2026 og salærforskriften er endret i tråd med dette. Departementet vil vurdere anbefalingene i Salærutvalgets utredning når denne foreligger, skriver Gjul.

Hun understreker samtidig at regjeringen ser behovet for kvalifiserte tolker:

- Tolker spiller en viktig rolle i rettssystemet og justissektoren er avhengig av tilgang på kvalifiserte tolker. Godtgjøringen til tolker etter salærforskriften var på et høyere nivå enn tolketjenester i andre deler av offentlig sektor, samtidig som den gjennomsnittlige varigheten på oppdragene er lengre. Departementets inntrykk er derfor at oppdragene fortsatt vil være attraktive.

Dette svarte ikke Justisdepartementet på:

• Hvorfor kuttet gjennomføres nå, før Salærutvalget legger fram sin NOU i 2026.
• Hva estimatet om 22 millioner i besparelser bygger på, og om risiko for merkostnader er vurdert.
• Hvordan konsekvensene for rettskjeden vurderes når kvalifiserte tolker takker nei eller forsvinner fra sektoren.
• Om tilgangen på høyt kvalifiserte tolker faktisk er redusert, slik domstoler og tolker melder.
• Om rettssikkerheten er svekket, blant annet ved økt bruk av ukvalifiserte tolker.
• Om departementet anerkjenner at flertallet av tolkeoppdrag er korte, og dermed spesielt rammet av kuttet.
• Om kuttet kan føre til økte kostnader, via lengre rettsmøter, misforståelser eller omgjøringer.
• Om justisministeren vurderer å reversere kuttet, i revidert budsjett eller gjennom en ekstra bevilgning.

Flere utsettelser

Både Solaas og Slusarczyk mener kuttene blir en dyr spareøvelse:

- Saker kommer til å vare lengre og da koster det ikke bare tolken, men også alle som sitter i retten og bruker mer tid. Et annet moment er at feiltolkning utløser anke og nye runder med kvalitetssikring, sier Slusarczyk.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

Solaas tar også opp risikoen:

- Blir det brukt ukvalifiserte tolker vet de aldri hva som blir sagt. Det har vært flere tilfeller der feiltolkning i avhør har gitt følgefeil gjennom hele saken.

- Rette opp kuttet

Tolkenes beskjed til regjeringen er klar:

- Det er nødvendig å rette opp kuttet og prioritere midler til det, for å sikre rettsikkerhet og tilgang på høyt kvalifiserte tolker. Vi mener det er sparing i å gå tilbake til de honorarvilkårene som gjaldt før endringen, og vi tror ikke det er realistisk å spare 22 millioner på dette kuttet, sier Slusarczyk.