Herold

Frp etterlyser en «quick fix» for å sikre kraft til flere kunder, etter at Forsvarets ubåtbase i Ramsund i Troms fikk nei til strøm.

I forrige uke skrev E24 at Statnett har sagt nei til økt kraftforbruk ved Ramsund orlogsstasjon i Troms, fordi nettet ikke har ledig kapasitet.

Dette blir en av basene for Norges nye ubåter, som leveres fra 2029. Flere partier krevde at regjeringen skulle komme på banen for å sikre kraft til Forsvaret.

Nå vil Fremskrittspartiet foreslå kortsiktige tiltak for å sikre kraft til de som ønsker det.

Et slikt grep vil potensielt kunne hjelpe Forsvaret i Ramsund med å få kraft. I tillegg har selskapet Polarfeed fått nei til strøm til en ny fiskefôrfabrikk i Svolvær.

– Når det er press i nettet som gir kø og forsinkelser, og vi ser at det gir uheldige effekter som det at ubåtbasen i Ramsund ikke får nett, må vi finne nye løsninger, sier Kristoffer Sivertsen (Frp) til E24.

– Nettet må ikke bli en bremsekloss for utviklingen, sier han.

Tidligere har NVE-myndigheten RME krevd svar fra Statnett om hvorfor mange strømkunder får nei til å øke sitt forbruk. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at strømnettet er for dårlig i store deler av landet.

Foreslår «quick fix»

Frp vil legge frem et forslag for Stortinget om økt bruk av tilknytning på vilkår.

Hvis myndighetene stiller vilkår om at kraften kan kobles ut ved behov, kan man utnytte kapasitet i nettet som blir holdt ledig av beredskapshensyn.

– Vi mener at kunder i større grad bør kunne kobles til på vilkår. Det gir mulighet for å koble på både bedrifter og forsvarsinteresser, slik at utviklingen ikke stopper helt opp, sier Sivertsen.

Ifølge Statnett kan et slikt vilkår være at hvis det skjer en hendelse i strømnettet, så blir kunden den første som blir koblet fra nettet, og den siste som blir koblet inn igjen.

Det er ikke gitt at det ikke er kapasitet i nettet, selv om kunder får nei til kraft og må vente i nettkø, mener Frp-eren.

– Dette handler om hvor stor utnyttelsesgrad man mener er akseptabel i nettet, sier Sivertsen.

– Dette handler om å ha kontroll på strømtoppene, og vi mener at tilkobling på vilkår er en quick fix som kan bidra på kort sikt. Samtidig må vi bygge ut mer kraft og nett for å løse de langsiktige utfordringene.

Utbygging av nye kraftlinjer kan ta 7-14 år, anslo Strømnettutvalget i 2022.

– Møte frustrasjonen

Riksrevisjonen kom i fjor med kritikk av myndighetene og manglende nettutbygging. Dette er til hinder for omstilling og næringsutvikling, mente kontrollorganet.

Statnett har i for liten grad tatt i bruk fleksibilitetstjenester og tilknytning med vilkår om utkobling, mente Riksrevisjonen.

«I dag er det kunder som har mulighet til å være fleksible, men dette utnytter ikke Statnett og nettselskapene godt nok», skrev Riksrevisjonen.

Kontrollorganet viste til at Statnetts avklaringer tar tid. I tillegg er det tekniske utfordringer, uklart regelverk, regulatoriske hindringer og at det er ressurskrevende for nettselskapene å vurdere slike alternativer.

Det har gått nesten ett år siden Riksrevisjonens rapport ble presentert. Nå etterlyser Sivertsen kortsiktige og langsiktige tiltak for å få redusert nettkøen.

– Over tid må vi også bygge ut mer nett og kraftproduksjon. Men for å møte frustrasjonen i næringslivet må vi sikre at kapasiteten i eksisterende nett utnyttes så godt som mulig, sier han.

Energiminister (Ap)

– Sikkert mer å hente

Regjeringen vil om kort tid sende et forslag til Stortinget som skal kunne prioritere forsvarsinteresser i nettkøen.

Energiminister Terje Aasland sier at tilknytning på vilkår er en mulighet for å utnytte nettkapasiteten bedre. Han håper at både Statnett og de regionale netteierne jobber med å utnytte nettet bedre.

– Der er det gjort en fantastisk jobb blant de enkelte aktørene, men det er sikkert mer å hente, sier han.

– Riksrevisjonen sa i fjor at Statnett i for liten grad åpner for fleksibilitet og tilknytning på vilkår. Har dere fulgt opp dette med Statnett?

– Absolutt. Det er noe vi snakker tett med dem om, sier Aasland.

Han mener Statnett jobber godt med å utnytte infrastrukturen optimalt.

– De fleste regionalnetteiere og Statnett har vært i en litt mer forsiktig posisjon, jeg skal ikke si konservativ, men forsiktig, når det gjelder det å utnytte nettkapasiteten opp mot det optimale. Og det handler om at man ønsker å ivareta de ulike komponentene i systemet, for eksempel, sier Aasland.

– Men det å utfordre nå, i en tid hvor vi virkelig trenger nettkapasitet, det understreker jeg både overfor regionalnetteierne men også i min eierdialog med Statnett. Da handler det først og fremst om å utnytte trafokapasiteten og gjøre temperaturoppgraderinger som gjør at man får mer kapasitet i nettet.

– Forsømt politisk område

Aasland ønsker enda raskere nettutbygging, for å legge til rette for klimatiltak og industri.

– Nettet er et forsømt politisk område i altfor mange år. Dette er et arbeid som burde vært begynt for 10–15 år siden, sier han.

Regjeringen har satt av mer ressurser til NVEs saksbehandling, og Statnett øker nå sine investeringer. Men fortsatt er det lite ledig kapasitet i nettet mange steder.

– Det er ikke et tilfelle bare i Troms. Dette er et tilfelle i nesten hele landet. Det er et stort arbeid som ligger fremfor oss. Jeg er utålmodig etter å finne enda raskere prosesser og sørge for at nettselskapene investerer enda mer for å bygge den kapasiteten som samfunnet trenger, sier Aasland.