Herold

Samtidig som politiet kjemper mot klokken i distriktene, tikker en annen mot en frist som kan spare Norge for hundrevis av millioner.

Saken oppsummert

• Norge har i dag tre politihelikoptre, som alle er stasjonert ved beredskapssenteret utenfor Oslo.
• Men behovet for helikoptre i distriktene er stort. Politidirektoratet har allerede anbefalt tre nye helikopterbaser i Bergen, Trøndelag og Tromsø. Bergen er den mest lønnsomme plasseringen, ifølge tidligere utredninger.
• En opsjon fra 2018 gir Norge mulighet til å kjøpe tre helikoptre til gunstig pris innen 2027, men regjeringen har ennå ikke bestemt seg for om de vil benytte seg av denne. De har satt i gang en ny utredning for å redusere usikkerhet rundt avtalen.
• Dersom regjeringen ikke rekker fristen, vil prisen på helikoptrene øke med rundt 200 millioner kroner. Dette grunnet prisstigning og økt etterspørsel som følge av krigen i Ukraina.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av journalisten før publisering.

– Tid har ofte alt å si når man skal redde liv. Men vi mangler et viktig verktøy for å nå frem til nødssituasjoner, sier Kjetil Rekdal, sjef for operative tjenester i Vest politidistrikt.

Norge har i dag tre politihelikoptre. Alle er stasjonert ved Politiets nasjonale beredskapssenter like utenfor Oslo.

Men det finnes flere eksempler på situasjoner der et politihelikopter stasjonert vest i landet, ville kommet til god nytte.

Det tok tid å hente inn forsterkninger fra Østlandet til Hordvik i Åsane onsdag.

Så sent som forrige onsdag ble det iverksatt en omfattende politiaksjon i Hordvik, etter at en mann forskanset seg i boligen sin og avfyrte skudd mot politiet.

Kan få tre helikoptre til for samme pris

Det ble rekvirert både politihelikopter og mannskap fra beredskapssenteret.

Aksjonen pågikk i 12 høydramatiske timer før politiet til slutt fikk kontroll på situasjonen.

– Vi rekvirerer fra nasjonale beredskapsressurser når vi har behov for det. Men det tar ofte lang tid før det er på plass, og vi må som regel vente på forsterkninger før vi eventuelt kan rykke inn i farlige situasjoner og risikere dyrebare liv og ressurser, forklarer Rekdal.

Også drapet i Arna, som endte i en flere dager lang jakt etter gjerningspersonen, kunne dratt nytte av et politihelikopter.

Politiet og politihunden måtte ta beina fatt for å lete etter spor i Arna, der en mann ble drept like utenfor boligen sin tidligere i februar.

Et helikopter stasjonert i Vestland har lenge stått høyt på politiets ønskeliste.

Og det er allerede innen rekkevidde. Som en del av avtalen fra 2018, da Norge kjøpte de tre eksisterende helikoptrene, sikret vi oss nemlig en opsjon på ytterligere tre maskiner.

Dette innebærer at Norge kan kjøpe tre til helikoptre, for samme pris som for åtte år siden.

Opsjonen ble gjort som en forsikring i tilfelle beredskapsbehovet skulle øke – et behov som i dag beskrives som kritisk.

Mest lønnsomt i vest

Bakgrunnen for helikopterkjøpet var blant annet 22. juli-rapporten, som pekte på at flere liv kunne vært reddet dersom politiet hadde hatt flere og mer operative helikopter.

– Dette ser dyrt ut, sa daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) da han signerte den opprinnelige avtalen med Leonardo i 2018. Nå kan det bli enda dyrere.

Høsten 2022 fikk Politidirektoratet i oppdrag av regjeringen å vurdere tilstanden i den norske luftberedskapen, i en konseptutredningsrapport (KVU).

Konklusjonen var nedslående: Dagens beredskap holder ikke mål, og det tar altfor lang tid å sende helikoptrene nordover i landet.

Det ble derfor foreslått tre nye baser med hvert sitt helikopter, henholdsvis i Bergen, Trøndelag og Tromsø.

Et helikopter stasjonert på vestlandet ville imidlertid vært den desidert mest lønnsomme plasseringen av de tre, ifølge en ekstern kvalitetssikring fra Politidirektoratet i 2024, som ble gjort på bakgrunn av anbefalingene i KVU-en.

Også regjeringens Totalberedskapsmelding slo i fjor fast at helikopterberedskapen i landet må styrkes grunnet den stadig mer spente sikkerhetspolitiske situasjonen.

Kan bli 200 millioner dyrere

Siden har saken ligget urørt på regjeringens bord.

Nå tikker klokken. For å benytte seg av den gunstige prisavtalen med italienerne, må nemlig en kontrakt signeres og et depositum være på plass innen 2027.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sammen med daværende justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), under fremleggelsen av Totalberedskapsmeldingen.

Men først må regjeringen bevilge penger til helikoptrene. Lar politikerne fristen passere, bortfaller avtalen.

Prislappen ble i 2019 anslått å være på mellom 80 og 100 millioner kroner per helikopter.

Ifølge NRKs opplysninger, vil et helikopterkjøp uten opsjon bety en prisøkning på rundt 200 millioner kroner.

Årsaken er den generelle prisstigningen, men også økt etterspørsel og manglende tilgang på produksjonsmateriale som følge av krigen i Ukraina.

Helikopter, inkludert alt utstyr, var allerede i hundremillionersklassen for åtte år siden.

– En ny kjøpsprosess vil være både unødvendig dyr og svært tidkrevende, mener Rekdal.

I anledning Totalberedskapsåret 2026, går nå politiet, Forsvaret og Statsforvalteren i fylket sammen for å minne politikerne på at det haster med en beslutning.

Justisdepartementet: – Ikke vurdert

Selv om helikopterspørsmålet allerede har vært gjennom en ekstern kvalitetssikring av Politidirektoratet, opplyser Justis- og beredskapsdepartementet til NRK at det er satt i gang nok en utredning på vegne av departementet.

– Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring har kommet med anbefalt konsept for politiets luftkapasiteter. Det er behov for å redusere usikkerhet rundt konseptet. Hvorvidt eller i hvilken grad regjeringen ønsker å gjennomføre et av konseptene er ikke endelig besluttet.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) begynner å få dårlig tid på seg. Her fra åpningen av Totalberedskapsåret 2026 i forrige uke.

– Behovet for å styrke politiets luftkapasiteter må vurderes opp mot øvrige behov i politiet og i justissektoren, legger departementets presseavdeling til.

– Har regjeringen planer om å benytte seg av opsjonen, og hvordan jobber dere for å rekke fristen i 2027?

– Utredningen er ikke ferdigstilt og er således ikke vurdert, svarer departementet.