Herold

Matematikk er mer enn tall og formler; matematikken er et språk for logisk tenkning og problemløsning, og den finnes i alle deler av livet. Likevel opplever mange, både barn og voksne, at matematikk er fremmed og meningsløst. Vi glemmer ofte hvordan matematikk har vært en del av vår historie og kulturarv.

I Nord-Norge har vi en rik kulturarv knyttet til jakt og fiske. Før moderne navigasjon og teknologi var kunnskapen om naturen, himmelen og logiske systemer avgjørende for overlevelse. Denne kunnskapen, ofte overført gjennom fortellinger og praksis, kan vi forstå som en form for matematisk kulturarv.

I samisk mytologier stjernehimmelen et sted for fortellinger om jakt. Stjernebildene ble tolket som jegere, dyr og redskaper (som bue). For eksempel ble Orions belte sett som jegere som forfølger et stort dyr, ledsaget av hunder. Stjernebilde Dàvggàt (Karlsvogna) ble også tolket som en del av denne kosmiske jakten, der dyret alltid unnslapp jegerne, og jakten fortsatte i evighet.

Disse fortellingenevar mer enn bare myter. De reflekterte en dyp forståelse av stjernenes bevegelser og naturens sykluser. For de gamle samene var tiden syklisk, uten begynnelse eller slutt, akkurat som den evige jakten på stjernehimmelen. I dag kan vi se hvordan denne måten å observere og systematisere verden på, er en form for matematisk tenkning: å se mønstre, tolke dem og bruke dem til å forstå verden.

Stjernehimmelen var også et praktisk verktøy.Under mørketiden, når solen var borte, brukte vi stjernens posisjon til å orientere oss og holde styr på tiden. Stjernebildet Dàvggàt (Karlsvogna) fungerte som et naturlig ur, og Polaris var et fast punkt i nord.

Denne kunnskapen om stjernens bevegelser var ikke tilfeldig. Samene observerte himmelen nøye, satte observasjonene i system og brukte dem til å navigere og planlegge. Dette er kjernen i matematisk tenkning: å bruke logikk og systemer for å løse praktiske problemer.

Før GPS og moderne navigasjonsutstyrvar det kystfiskernes egen kunnskap om naturens landemerker som sikret trygg ferdsel på havet. For å finne fram til fiskeplasser eller navigere langs trygge ruter brukte fiskerne mèder – siktelinjer basert på karakteristiske naturformasjoner. En mèd kunne være en fjelltopp i landskapet. Ved å kombinere flere slike siktelinjer kunne fiskerne nøyaktig fastslå posisjonen sin og navigere sikkert, selv i tøffe væreforhold.

Denne evnen til å lese og bruke miljøet som et navigasjonskart var ikke bare en ferdighet, men en livsnødvendighet. Det sies: «Har man ei mèd, er man rik». For å komme seg trygt til Lofoten, Ishavet eller hjem igjen, måtte kystfiskerne stole på sin egen observasjonsevne og evne til å sette punkter i system.

Denne livnærende kunnskap er også reflektert i Ola Bremnes’ sang «Har du fyr». Sangen er nærmest blitt nasjonalsangen til Nord-Norge, og ordbildene resonerer med kystfisker kulturarven. Dette var en form for matematisk tenkning, selv om det ikke nødvendigvis ble kalt matematikk.

Men hva slags kunnskap er det egentlig snakk om? Det er kanskje ikke den typen vi vanligvis forbinder med skolematematikk, men som matematiker ser jeg klare paralleller. Mèdene er i praksis et koordinatsystem, et system for å plassere seg selv i rommet ved hjelp av faste referansepunkter. Hver siktlinje er en akse, og der de møtes, finner du din posisjon. Det er et praktisk og intuitivt eksempel på hvordan mennesker har brukt matematiske prinsipper for å løse konkrete problemer i hverdagen.

Denne kunnskapen er en del av vår nordnorske kulturarv. Den har vært med på å forme oss som folk og har bidratt til at Norge i dag er en ledende havnasjon. Fra hvalfangst i Ishavet til båtbygging og lakseeksport har vår evne til logisk tenking og orientering vært en kilde til både overlevelse og stolthet.

Men hvor ofte får vi høre om denne delen av vår historie i skolen? Jobbet du med fiske og mèder som kontekst da du lærte om koordinatsystemet? Trolig ikke. Skolen har ikke tradisjon for å inkludere nordnorsk kystfiske eller samisk stjernehimmel i undervisningen, selv om det er en viktig del av vår historie og identitet. Ved å løfte fram denne kunnskapen kan vi ikke bare styrke vår kulturelle stolte, men også vise hvordan matematikk har vært en naturlig del av vår kultur i århundrer.

Ved å knytte matematikk til denne rike kulturarven kan vi gjøre faget mer meningsfullt for barn og voksne. Historien om stjernehimmelen viser hvordan matematisk tenkning har vært en del av vår hverdag og overlevelse. De minner oss om at matematikk ikke er noe fremmed, men en del av hvem vi er.

Gjennom min forskning ønsker jeg å støtte matematisk læring ved å hente inspirasjon fra slike tradisjoner. Når vi ser matematikk som en del av vår kulturarv, kan vi kanskje også se den som en del av oss selv.

• Tusen takk til Aina Løhre, Anne Bruvold på Vitensenter, Tromsø, og Anne Brigitte Fyhn, UiT for tekst og tanker.

Tidligere kronikker i denne serien:

Kunstfagene er nøkkelen til fremtiden

Mormor kan redde verden

Fra kalkulator til kunstig intelligens

Når barns rettigheter styrkes – hva skjer med fellesskapet?

Frå grautmunk i Tromsø til nasjonal diktar

Demokratiets førstelinje