Herold

Norge bør heller aktivt støtte opp under Sverige som søkernasjon.

Vinter-OL 2026i Milano Cortina er så vidt over, der Norge har tatt med seg ikke mindre enn 41 medaljer, hvorav 18 gull! Det er rekord for hva en enkelt nasjon har hatt av medaljefangst i et vinter-OL. Og ikke før er siste fly fra Milano landet på Gardermoen, før OL-entusiastene i Norge fyrer løs om at vi snarest mulig må søke om et nytt vinter-OL. NRK finner øyeblikkelig klangbunn hos ordføreren på Lillehammer som sitter igjen med oppbrukte etterbruksfond, og skrapt kommuneøkonomi. Og som ser sin generasjons mulighet til å få fornyet alle OL-anleggene fra 1994 som forfaller år for år.

Statsminister Støre vil gjerne få fokus bort fra høye strømpriser og avslørende eposter etter Epstein. Også han har vært i Cortina og sett det olympiske lyset, og åpner opp for å bruke et sted mellom 60 og 100 milliarder på et nytt vinter-OL på norsk jord. I visshet om at det ikke blir i hans tid som statsminister.

Erfaring frade fleste vinter-OL viser at arrangørlandets utøvere forsyner seg kraftigere av medaljene enn hva de eller ville ha gjort. I forrige vinter-OL i Beijing 2022 tok Italia 2-7-8 medaljer, mens de på hjemmebane tok 10-6-14. Begge de to forrige OL i Sør-Korea og Kina var fra IOC bevisste valg for å få opp en større global interesse for vinteridrettene. Også der ble det samme positive effekt for vertslandene som markerte seg med økt medaljefangst.

Smartembed for Smartembed for https://www.nordnorskdebatt.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=80439

Norsk dominans innenfor vintersport er nå så stor at den i seg selv er en trussel mot interessen for flere av grenene. Allerede hører vi om kombinert skisport som kan være på tur ut av OL, fordi det er så land med gode nok utøvere. Når Norge gjør storeslem i kombinert med tre gull, så er det ikke godt nytt for tysk publikum.

Effekten av et nytt norsk vinter-OL vil ventelig bli at vi skrur opp forventningene fra 35 til kanskje 60 medaljer. Og vi vil kunne klare det. Ved å tapetsere seierspallene i de idretter som vi behersker godt, og som vi kan bli enda bedre i. Det vil være en sikker oppskrift på døden for ikke bare vinter-OL, men også for all internasjonal interesse fra media, sponsorer mv. til å understøtte vintersport. Det sies at nordmenn oppfant vintersportene, og nå kan vi sannelig også ta drepen på de samme vintersportene som en samlet internasjonal kraft for både utøvere og publikum.

Norge bør heller aktivt støtte opp under Sverige som søkernasjon. En OL-søknad fra Sverige vil kunne bidra til økt interesse og sportslig satsing hos «søta bror», og bidra til at de gjenvinner sine posisjoner i flere ulike vinteridretter enn bare skiskyting, curling og dameskirenn. Også vintersportnasjonen Finland vil med sikkerhet kunne oppleve sportslig framgang av vinter-OL på svensk jord.

Tyskland er blitthengende etter i vinteridrettene, og bør derfor stå langt foran Norge som et land som har behov for positive effekter av en søknad om å påta seg ansvaret som arrangør av et vinter-OL. Tyskland med sine over 83 millioner innbyggere, et fortsatt sterkt næringsliv og store medieforetak, har langt mer avgjørende betydning for vinter-OLs framtid, enn om det bygges nye store vinteridrettsanlegg på Innlandet. For ingen må tro at 1994-anleggene vil være anvendbare i 2046, annet enn som museale turistattraksjoner.