Herold

Hva slags by skal vi bo i? Markeds- og veksttanken i boligsektoren fører til en pervers forandring av bolig fra noe du bor i, til noe du investerer i. Dette er en prosess der bare de rike og pengesterke i samfunnet vinner. Dette ser vi tydelig i Tromsø nå. Vi trenger en sosial boligpolitikk som tar hensyn til folka som bor her, ikke investorene som skal ha profitt.

Boligprisene stiger, og det samme gjør leieprisene. De som har mye, får mer, mens de som allerede har lite, får mindre. Denne perversiteten ser vi sterkest i utleiemarkedet. Folk blir kasta på dør fordi de ikke kan betale de titusenvis av kronene mer i måneden som utleiere kan få fra Airbnb. Folk strømmer nå til fra alle kanter for å kjøpe leilighet i Tromsø, uten at de selv har planer om å bo i den, noe som presser prisene opp i det absurde.

De som eier bolig, følger bare markedets logikk. De følger profittinsentivet som er så grunnleggende i vårt kapitalistiske system. At det er logisk, betyr ikke at det er positivt, verken for mennesker eller for byen.

Hvordan kan vi leve i en by som prioriterer de som bare skal ha profitt på investeringene sine, og ikke de som bare trenger et sted å bo? Hvis dette fortsetter, vil bussjåfører, sykepleiere, barnehagelærere, uføretrygdede og minstepensjonister ikke ha mulighet til å bo her. Vi må få kontroll på boligpolitikken, slik at markedets usynlige hånd ikke skal kaste de svakeste i samfunnet på dør.

Hva skal vi da gjøre? Bygge mer? Ikke hvis dette bare betyr at syklusen fortsetter. Det hjelper ikke å bygge mer boliger hvis de som trenger dem, ikke kan bo i dem. Det hjelper ikke hvis lånehaier kjøper dem og leier dem ut igjen på Airbnb. Vi må legge til rette for at vanlige folk skal ha mulighet til å bo med verdighet i byen.

Vi må få kontroll korttidsleiemarkedet, og både hindre at boliger blir stående tomme eller blir leid ut til ulovlige korttidskontrakter. Vi må sørge for at de som leier ut, faktisk følger lovene og reglene som er i husleieloven. En leilighet er ikke et hotell. Tromsø må også bygge boliger utenfor markedets urealistiske priser.

En bolig er heller ikke ei hytte. Vi må også se på reguleringer som fører til at folk ikke kjøper opp bolig to, tre eller åtte i byen. Skal du kjøpe bolig, bør du bo i den selv. Vi må legge til rette for en ikke-kommersiell boligsektor, som er laget for vanlige folk, med priser som faktisk kan betales av vanlige folk.

Vi må også gi flere folk mulighet til å kjøpe bolig. Vi må styrke husbanken, og gi folk uten store sparekontoer mulighet til å kjøpe bolig, uten at man trenger en rik onkel i Amerika. Om man er sammen, alene, i jobb eller ikke, skal ikke bolig være noe man trenger å bekymre seg for.

Et tak over hodet skal ikke være en luksus. Et verdig liv og et verdig sted å bo er grunnleggende for hvert eneste menneske.