Herold

I 2008 besøkte jeg Lofoten. Det var turister, men de var en naturlig del av landskapet. I 2015 var det merkbart flere, men det fungerte fortsatt. I 2023 var det forferdelig. Svolvær føltes som Aker Brygge, Henningsvær som Grünnerløkka. I januar 2026 ble to norske kvinner drept i en frontkollisjon på E10, da en turist fra Indonesia kom over i motgående kjørefelt.

Jeg har dokumentert Norge siden 2008, og har sett hvordan masseturismen har endret landet, ikke til det bedre. Her er 8 konkrete tiltak for å dempe de verste problemene:

1. Gjør leiebiler uforsikbare om vinteren

Det ligger biler i grøfta langs nordnorske veier omtrent daglig. Nordland trafikksikkerhetsutvalg har varslet om dette i årevis. Og hva svarer staten? Den 23. februar presenterte samferdselsministeren tiltakene fra innsatsgruppen: flere kontroller, informasjonsbrosjyrer og refleksvester. Det er alt.

Norske sjåfører må gjennom obligatorisk glattkjøringskurs. En turist fra et land uten vinter kan kjøre rett ut på isglatte veier med leiebil uten noen form for dokumentert kompetanse.

I vår egen video om kjøring i Norge fraråder vi folk fra varme land å kjøre om vinteren. Den er til og med tilgjengelig på indonesisk. Men de som trenger rådet mest, ser det aldri. Det er nettopp derfor informasjonskampanjer ikke fungerer, og hvorfor løsningen må ligge i systemet, ikke i brosjyrer.

Løsningen er enklere enn politikerne tror. Staten kan gjøre det mulig for forsikringsselskaper å nekte dekning, eller sette premiene så høyt at leiebilselskapene selv slutter å leie ut til sjåfører de vurderer som ukvalifiserte. Når en turist ser at en leiebil koster 100 000 kroner i uken på grunn av forsikringspremien, løser problemet seg selv. Ingen forbud, ingen politisk risiko. Markedet gjør jobben. Leiebilselskapene kan da velge å tilby obligatoriske vinterkjøringskurs som reduserer premien, eller rett og slett la være å leie ut til folk fra land uten vinterforhold. Noen vil kanskje tenke at de kan kjøpe en bruktbil for 20 000 kroner og bare la den stå på flyplassen. Men i Norge krever eierskifte innlogging hos Statens vegvesen med BankID, noe turister ikke har.

NHO Reiseliv sier selv at næringen har et moralsk ansvar. Da bør de også tåle at ansvaret får økonomiske konsekvenser.

2. Allemannsretten må utvikle seg

Allemannsretten ble utformet i en tid da masseturisme var et fremmed begrep. Men når vi ser på Preikestolen med trapper og rekkverk, er dette ikke lenger utmark i lovens ånd.

På Reinebringen traff jeg ikke en eneste nordmann på fem timer. Dette handler ikke om å hindre nordmenn i å bruke naturen, men om å håndtere masseturismen på de mest overbelastede stedene.

Derfor foreslår jeg at allemannsretten kan tilpasses lokalt i visse områder i visse perioder, godkjent ved folkeavstemning i de kommunene som berøres. Inntektene kan bare brukes til å finansiere turistinfrastruktur og redningstjenester.

3. Kvote på antall cruisepassasjerer

Antall passasjerer per havn og år bør begrenses, og kvotene selges på auksjon. Dette favoriserer mindre skip i det høyere prissegmentet, fremfor masseturisme-gigantene. Inntektene skal brukes til å bygge bedre infrastruktur rundt cruisekai og omkringliggende områder.

4. Bobilavgift

Bobiler har blitt så populære at det har blitt til en plage. I juli 2025 var det nyhetsartikler nesten hver dag om bobiler som parkerer hvor som helst. Noen filmet 30 bobiler i kø i Lofoten. Derfor foreslår jeg en daglig avgift på 100 kroner for utenlandsregistrerte og leiebobiler. Maksimalt 10.000 kroner. Inntektene skal brukes til infrastruktur for bobiler: toaletter, parkeringsplasser og tømmesteder. Nordmenn som bruker egen bil er unntatt.

5. Turistskatt

Regjeringen har foreslått besøksbidrag på 3%, og jeg støtter dette. Men det må gjelde alle overnattingssteder, ikke bare hoteller, men også campingplasser og privatpersoner som leier ut hytta si på Airbnb. På den måten unngår vi konkurransevridning.

Med bobilavgiften og cruisekvotene har vi nå håndtert de to største problemene NHO Reiseliv påpeker: at cruiseturister og bobilister slipper unna mens hotellgjester betaler. Nå bidrar alle til fellesskapet.

6. Ingen gratis fergepassering

Jeg følger tyske Facebook-grupper hvor turister deler triks for å spare penger på ferger. De kombinerer alle mulige rabatter, og booker gjennom Værøy for å få gratis Lofoten-fergene. Systemet blir utnyttet av folk det aldri var ment for. Torghatten Nord sier selv at gratisordningen går mer og mer utover de fastboende.

Løsningen er enkel: Alle må betale for de to første fergepasseringene på samme samband i løpet av et år. Lokale og faste brukere vil kjøre gratis fra 3. januar, mens turister betaler, siden de sjelden bruker samme rute mer enn to ganger.

7. Slutt på offentlig rekruttering av turister til overfylte steder

I 2017 sa Innovasjon Norge at markedsføringen måtte dreies vekk fra Lofoten. Åtte år senere reiste Lofot-ordførerne til Oslo for å tigge om turistskatt for å håndtere presset. Noe fungerer åpenbart ikke.

Nettsider med praktisk informasjon er greit, turistene som kommer trenger informasjon. Men aktive kampanjer og promotering fra offentlige aktører, inkludert kommuner, må stoppes for steder som allerede har nådd kapasitetsgrensen. Innsparede midler skal brukes til å markedsføre mindre besøkte regioner som faktisk trenger flere turister. Helgelandskysten, for eksempel, har mye å tilby uten noen av Lofotens problemer.

8. Retningslinjer for influencere

Jeg ser daglig feilaktig eller åpenbart uriktig informasjon om Norge som grenser til svindel. Influencere legger ut videoer hvor de løper opp bratte fjellstier i shorts og sommerklær og gjør det se enkelt ut. Så kommer uerfarne turister dit, uforberedt og dårlig utstyrt.

Seriøse aktører bør få en sertifisering som bekrefter at de gir faktisk korrekt informasjon og følger etiske retningslinjer.

Fire av disse tiltakene kan være på plass før neste sommer. Det eneste som mangler er noen som tør å gjøre det. Refleksvester og informasjonsbrosjyrer er ikke nok.